Annonse
00:00 - 04. desember 2015

Unntakstilstanden

Domstolene bør kunne blande seg inn i politiarbeidet, særlig i en unntakstilstand.

Illustrasjon: Espen Friberg
Annonse

Den 14. november 2015 innførte president François Hollande unntakstilstand i Frankrike. Seks dager senere forlenget parlamentet unntakstilstanden frem til slutten av februar 2016. Samtidig vedtok det en del endringer i den gamle unntakstilstandsloven fra 1955.

Loven gir adgang til å pålegge husarrest, der myndighetene har alvorlig grunn til på tro at personen gjennom sin opptreden truer sikkerheten eller den offentlige orden. Politiet kan oppløse forsamlinger eller grupper som deltar i handlinger som truer den offentlige orden eller som fremmer slike handlinger. Innenriksministeren har allerede uttalt at loven kan brukes til å oppløse moskeer hvor det blir foredratt hatefulle ytringer. Husrom som det er grunn til å tro frekventeres av personer som truer sikkerheten eller den offentlige orden, kan ransakes uten forutgående rettslig beslutning. Unntatt er lokaler til medlemmer av parlamentet, advokater og journalister. Loven gir vide fullmakter til å foreta elektroniske søk i apparater som blir funnet ved slike ransakninger, og til å kontrollere og blokkere internett.

Den nye loven gir ikke berørte rett til å fremme krav for domstolene om at tvangsmidlene opphører, og vedtak om tvangsmidler kan heller ikke bringes inn for domstolene med påstand om misbruk. Noen rett til domstolskontroll gjelder altså ikke. Med dette gir loven sikkerhetsmyndighetene vide fullmakter til å operere uten å være gjenstand for kontroll i domstolene.

ALLEREDE ABONNENT?
Fra 189 kr på første termin
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse