Annonse

Annonse

09:56 - 04. desember 2015

Overdose av moralisme

OVERDOSELANDET: I Europa dør gjennomsnittlig 17,3 mennesker av en overdose per million innbyggere. I Norge er tallet 69,6, skriver Magnus Støre. Foto: Peter Holmes/Getty Images

Norge har et av verdens beste helsevesen. Samtidig er vi et av landene med flest overdosedødsfall. Det er et paradoks som burde opprøre oss. Skal vi komme videre må vi føre en ruspolitikk bygget på kunnskap, ikke moralisme.

2016 blir et veiskille for den såkalte krigen mot narkotika. I april møtes verdens ledere i FN for å diskutere hvordan fremtidens ruspolitikk skal se ut. Møtet, som egentlig skulle holdes i 2019 har blitt fremskyndet fordi konsekvensene av dagens politikk er så katastrofale at man ikke kan vente enda tre år. For i løpet av de 100 årene krigen har rast, har tilgjengelighet, utvalg og konsum av så og si alle rusmidler mangedoblet seg.

Er ikke bruk av heroin uten overdoserisiko et mål for helse­ministeren?

Over 50 prosent av inntektene til verdens kriminelle kommer fra omsetning av rusmidler, og pengene brukes til å finansiere mer kriminell virksomhet, terror og krig. Store regioner er destabiliserte, og millioner er på flukt fordi volden er så brutal. Verden over blir de svakeste i samfunnet, de rusavhengige, behandlet som kriminelle og hensettes til et uverdig liv i skvis mellom politi og mafia der utsiktene til å bli frisk er særdeles små. Dagens ruspolitikk har få, om noen, overbevisende resultater å vise til.

Mens verdens ledere tar innover seg den økende kunnskapsmengden og gjør seg klare til å stake ut en ny kurs i ruspolitikken, synliggjorde debatten i forrige uke på NRK at vi her i Norge har en lang vei å gå. Gang på gang viste Helseministeren at dagens politikk er bygget på moralisme og synsing heller enn kunnskap og fakta. «jeg ser ikke at…», «jeg syntes at…», «jeg tror ikke det er noen god idé at…» og «jeg er overbevist om…» er direkte sitater hentet fra sendingen. I regjeringserklæringens verdigrunnlag hevdes det at dagens regjering skal «bygge sin politikk på kunnskap». En slik påstand bør og skal forplikte, også når det kommer til utformingen av ruspolitikken.

For situasjonen i Norge er prekær. I Europa dør gjennomsnittlig 17,3 mennesker av en overdose per million innbyggere. I Norge er tallet 69,6! I Portugal, der heroin er dekriminalisert og innlemmet i behandlingsopplegget, har de kun tre overdosedødsfall per million innbyggere. I Sveits, der heroin har blitt delt ut til de tyngste brukerne i over 20 år, har de hatt 0 overdosedødsfall hos dem som mottar behandling. I tillegg ser man en nedgang av hiv, hepatitt og andre sykdommer.

Millioner av euro som før finansierte justissektorenes strafferegime, har blitt frigjort for å øke kvaliteten i rusomsorgen. Flere klarer å slutte med heroin enn før, og det er lavere rekruttering av nye brukere. Helseministeren nekter å interessere seg for erfaringene, og tviholder på at en liknende endring i Norge bare vil gjøre vondt verre. Kan han ikke gå med på at erfaringene fra Portugal og Sveits i det minste er interessante nok til å vurdere en prøveordning i Norge? Hvis ikke, hva er de kunnskapsbaserte argumentene som taler imot?

Suksesshistoriene i Sveits og Portugal var også det Stoltenberg-utvalget så da de i 2010 anbefalte Stortinget å inkludere heroin i LAR (legemiddelassistert rehabilitering), og det er det Koffi Annan og en rekke andre tidligere statsledere legger til grunn når de gjennom Global Comission on Drug Policies tar til orde for både avkriminalisering og legalisering. På Debatten i NRK forrige uke mente Høie at det er «usmakelig at ressurssterke mennesker skyver narkomane foran seg for å legalisere rusmidler til eget bruk». Man kan jo spørre seg hvilket rusmiddel Koffi Annan ikke får tak i som gjør at han har dedisert sin karriere til å overtale verdens ledere til å avkriminalisere og regulere rusmidler.

Også tidligere har Høie latt moralisme, heller enn kunnskap, vise vei i ruspolitikken når han har stoppet lovendringen som skulle gjøre det lovlig å røyke heroin på avgrensede røykerom. Det er faglig ukontroversielt å si at å røyke heroin gir mindre risiko for overdoser enn å injisere. Høie selv er klar over dette, men sier at et røykerom vil sende uheldige signaler, og at han er imot røykerommet fordi det «vil være med å skape et fristed for bruk av narkotika uten overdoserisiko». Det er et tankevekkende utsagn. Er ikke bruk av heroin uten overdoserisiko et mål for helseministeren? Eller kan det tolkes dit hen at regjeringen har en strategi som bygger på avskrekkelse der man ønsker at bruk av heroin skal medføre så stor overdoserisiko som mulig? I så fall, er det ikke praktisk talt menneskeofring?

Det skjer mye bra innen norsk rusomsorg, her arbeider det dedikerte og engasjerte mennesker. Jeg betviler heller ikke regjeringens vilje til å gi de svakeste et bedre liv. Denne regjeringen har gjort et historisk løft i rusomsorgen ved å gi 2,4 milliarder de neste fem årene til behandling, oppfølging og ettervern. Det fortjener anerkjennelse. Men for å spissformulere: for å nyte godt av ettervern bør man helst være i live.

Med dagens politikk er det forutsigbart at rundt 300 tragiske liv vil ende i en overdose i løpet av neste år. Det behøver ikke å være sånn, men da må vi ha en modig ruspolitikk som legger kunnskap til grunn for nye løsninger. Og for å få en slik politikk må vi være villige til å vurdere alle alternativer, med fordomsfrie øyne og et hjerte fylt med kjærlighet.

Magnus Støre er medmenneske og kokk.

Annonse

Mer fra Ideer

Jeg vil på det sterkeste tilbakevise at jeg har sendt e-poster som kan virke støtende på Siri Vike.