Annonse
00:01 - 25. desember 2015

Kampen mot religionen

Er sekularismen i ferd med å bli den nye statsreligionen i Frankrike?

Debatt: På alle offentlige bygninger i Frankrike står det «frihet, likhet, brorsakap». I byen Joué-lès-Tours har de i også tilført «sekularisme» (laïcité) på rådhuset. Foto: ALAIN JOCARD/AFP/Getty Images
Annonse

«Sekularismen er skrevet inn i våre tradisjoner. Den er hjertet i vår republikanske identitet», sa den franske presidenten Jacques Chirac i en tale 17. desember 2003. To år etter var det storstilt feiring av 100 årsjubileet for «Loven av 1905», som skilte kirken fra staten i Frankrike. Hele det politiske landskapet har siden omfavnet sekularismen – la laïcité: Prinsippet om statens, skolens og offentlighetens religiøse uavhengighet og nøytralitet begrunner forbudene mot hijab i skolen (fra 2004) og burka på alle offentlige steder (fra 2010). La laïcité forener politiske partier, intellektuelle og velgerne, fra høyresidens Nicolas Sarkozy til venstresidens Charlie Hebdo. Karikaturbladet har både før og etter terror-angrepet i januar fremholdt sekularismen og loven av 1905 som det eneste det er verd å holde hellig. Det gir grunn til å spørre: Er la laïcité i ferd med å bli en ny statsreligion i Frankrike?

Historikeren og sosiologen Jean Baubérot er tilbøyelig til å svare ja. I en rekke arbeider har han påvist en stadig hyppigere, mer konsensuspreget og mer mytologiserende bruk av la laïcité i fransk offentlig debatt. Begrepet skrives inn i en frigjøringsmyte, der republikkens røtter knyttes til menneskerettighetenes seier over den katolske kirkens irrasjonelle intoleranse. La laïcité representerer fornuften, friheten og likheten, ja hele Frankrikes politiske og moralske identitet, i kampen mot religionen, som nå heter islam. På tampen av 2015 er det lett å la seg overbevise av en Baubérots analyse.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«En æresdom kan, i motsetning til en landssvikdom, ikke sones.»
«Det er ikke treffende å karakterisere forslaget som masseovervåkning av egne innbyggere.»
«Forfatterforeningen har beklaget den formen æresrettens arbeid tok.»
«Det er både trist og provoserende at Kyrre Wathne tillater seg å si noe så historieløst og reduserende.»
«Roar Hagen unnlater konsekvent å forholde seg til hva forskningen på klasse egentlig går ut på.»