I Morgenbladet sist uke kunne man lese at nestledere i Forskningsrådet har høyere lønn enn statsministeren. Det er viktig at vi også i denne sektoren har et lønnsnivå som gjør det attraktivt å velge disse karriereveiene, men lønnen må selvsagt være innenfor et nivå som gjør at den kan forsvares.
I en slik debatt er det naturlig at det vil bli reist spørsmål om man er så attraktiv som leder at man fortjener en lønn på dette nivået. Det er selvsagt et spørsmål som styrene og de som fastsetter lønn i ved de ulike organisasjonene bør ha en god refleksjon rundt.
Lønnen må selvsagt være innenfor et nivå som gjør at den kan forsvares.
Skal man lykkes med vårt overordnede mål på dette området, nemlig kvalitet i forskningen, er det viktig å finne en balanse mellom lederlønninger og annen bruk av penger. Ved UiB finner man professorer som har høyere lønn enn rektor, slik er det fordi vi ønsker å tiltrekke oss de beste innenfor sine fagområder, disse må naturligvis også lønnes deretter.
Vi må altså finne et lønnsnivå som sikrer at vi har gode og attraktive ledere samtidig som vi har ressurser og et lønnsnivå som gjør at vi kan konkurrere om de beste forskerne internasjonalt.
Ledere i forskningssektoren kommer gjerne fra eller er attraktive for andre jobber i offentlig sektor og ellers i samfunnet. Dette gjør det nødvendig å tilby en konkurransedyktig lønn for å sikre at de fremragende lederne finner det attraktivt å velge en karriere innenfor denne sektoren.
Vi ønsker oss et balansert lønnsnivå med attraktive karrieremuligheter for administrativt ansatte og ledere i sektoren. Kombinerer man dette med ressurser og gode vilkår for forskere, har man langt på vei oppskriften for å lykkes med vårt overordnede mål: ledende forskningsmiljøer.
Dag Rune Olsen er rektor ved Universitetet i Bergen.