Annonse
00:00 - 04. desember 2015

«Det aller, aller dummeste jeg har lest»

– Man kan ikke generalisere ut fra bare én gruppe rusavhengige.

Annonse

På kanten

Bente Roshauw
Tidligere statsadvokat, eks-narkoman. Reagerte denne uken på debattinnlegget «Samfunnet må på rehab» på Morgenbladet.no.

Det er ensomhet og dårlige sosiale forhold som gjør deg avhengig av narkotika, ikke selve stoffet, sier Johann Hari og flere med ham. «Det aller, aller dummeste jeg har lest», kommenterte du. Hvorfor?

– Jeg har lest det han har skrevet, og jeg gikk nesten i taket. Han skriver om forsøk der rotter sperres inne, dels i sosial sammenheng, dels alene. Så sammenlikner han atferden, og trekker slutninger til menneskelig atferd. Det er altfor enkelt. Avhengighet for mennesker er mange ting: Folk blir avhengige av preparater på grunn av psykiske problemer eller fysisk smerte, folk blir avhengig av partydop som kokain og amfetamin, eller av heroin, som ikke er et partydop. Du kan ikke sammenlikne alt det med et rotteforsøk.

Det gir jo mening at det er lettere å ty til stoff om man er ulykkelig?

– Det er riktig for noen grupper. Jørg Mørland, som jobbet på Folkehelseinstituttet, forklarte dette greit: Du oppsøker disse midlene av en eller annen grunn, fordi de gir deg velbehag. Det gjør de lenge, inntil de gjør det motsatte. Men når du har kommet dit at dette er et mareritt, er det forferdelig vanskelig å slutte.

Finnes det tiltak som fungerer både for gatenarkomane og de narkomane som du snakker om, som er avhengige av for eksempel smertestillende?

– Nei. Da jeg ble avhengig på grunn av smerte, var den eneste behandlingen som fantes, en 12-trinnsklinikk sammen med gatenarkomane. Det var helt jævlig. Det kan du tilby en gammel statsadvokat, men ikke en vanlig smertenarkoman. Behandlingen må legges opp etter hva som er problemet. Om det er smerter må du behandles for smertene, for en gatenarkoman vil problemet være å forhindre tilbakefall. Da må du ha et sted å bo, noe å gjøre og en mening med tilværelsen.

Det er vel det Hari argumenterer for?

– Ja, og det er helt riktig. Det jeg reagerer på, er at han generaliserer ut fra bare én gruppe avhengige. Den skjulte avhengigheten er et enormt problem som trenger andre løsninger.

Så du mener legalisering blir for mye av en «one size fits all»-løsning?

– Jeg savner mer diskusjon. Skal vi legalisere alt? Hva vet vi om konsekvensene? Hasj begynner man med helt ned i 13-årsalderen, så hva gjør man med dem til de blir 18 – der er det et kriminelt marked, uansett. Dette er fullt av dilemmaer.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

«Historia om Heinrich Glogau kunne gått i gløymeboka.»