Debatt

Satirens pris

Alle vil ha en bit av Asle Toje. Også NRK.

---

Dette er saken

---

Jeg tror det er felles for alle mediehus i dagens komplekse samfunn at de jakter på kontrære stemmer, andre erfaringer og nye perspektiver. Det er det som skaper debatt og gir offentligheten ny innsikt. Forsker og kommentator Asle Toje har helt rett i at det er vanskelig å finne de kritiske røstene i innvandringsdebatten, spesielt på forskerhold. Derfor får han relativt sett mye plass og innflytelse i det offentlige ordskiftet. Derfor blir han invitert til Dagsnytt 18. Og derfor blir han karikert i NRK P2s Salongen.

Det er ikke vanskelig å forstå at det kan oppleves mer krevende for Toje enn for en tykkhudet toppolitiker. Toje har helt rett i at han ikke må «tåle det» i den forstand at han ikke er forpliktet til å stille i NRK mer. Vi ser også at flere i kjølvannet av dette vegrer seg for å stille til debatt hos oss.

NRK har som mål at det vi lager har balanse over tid.

Anklagen er at Asle Toje ble lovet skikkelig behandling i et debattprogram, for så å bli harselert med i et satireprogram. Det er i så fall negativt for NRK, men noe vi må leve med. For alternativet er umulig: At NRK gir satiremiljøene bindinger gjennom å be dem ta hensyn til andre NRK-redaksjoners arbeid.

NRK er et stort og mangfoldig mediehus. Vi har satiremiljøer og debattmiljøer som lager vidt forskjellig innhold, men alt innenfor NRKs brede samfunnsoppdrag. Dersom maktpersoner for eksempel skulle kunne stille krav om å stille i Dagsrevyen uten å risikere å bli kryssklippet i Nytt på nytt, ville ikke landets største humor- og satiremiljø lenger være fritt og uten bindinger. Det høres kanskje pompøst ut, men i ytterste konsekvens har vi da gjort noe med ytringsfriheten i en tid der nettopp politisk og religiøs satire er under sterkt press.

Kringkastingssjefen i NRK har på ett tidspunkt beklaget et humorinnslag. John G. Bernander rykket ut og beklaget Bård Tufte Johansens kjente kyllingstunt utenfor Rikshospitalet der Thorbjørn Jagland var innlagt. Jeg tror få liker å tenke på at Kringkastingssjefen skal fungere som NRKs øverste smaksdommer. Satire er et gode i et fritt og demokratisk samfunn.

I en tid der de tradisjonelle mediene sliter økonomisk, svekkes risikoviljen. Det er da en svært viktig rolle for NRK nettopp å bevare friheten til å ta risiko uten å ta samme hensyn som de kommersielle. Den nye humoren som nettopp Tufte Johansen var del av, ville kanskje ikke vokst frem i en kommersiell kanal. Og nettopp dette er jo det vi får høre ofte fra høyresiden – at NRK må tilby det andre mediehus ikke tilbyr.

Friheten til å eksperimentere har historisk dyrket frem noe av det beste innenfor norsk humor og satire. Knut Nærums bakgrunn i partiet Rødt har ikke forhindret at han har blitt en folkekjær humorist. På samme favner Nytt på nytt bredt i befolkningen. Det handler til syvende og sist om profesjonalitet og kvalitet, ikke politisk farge. Så er det å ha et mangfoldig satiremiljø noe NRK hele tiden jobber med, både å finne stemmer som sparker i forskjellige retninger – og å være bevisste på dette i programskapingen. Samtidig er det viktig å ha med seg at god satire er subjektiv og må ha en fri form.

Innslaget i Salongen har blitt en slags knagg for en større diskusjon om NRKs balanse. Toje mener NRK adopterte de gode hjelpernes verdensbilde i dekningen av flyktningkatastrofen i høst. Å rapportere sannferdig fra flyktningkrisen uten å treffe folks følelser er umulig. Samtidig har NRK sett på reaksjonene og motsetningene i landene flyktningstrømmen går gjennom. NRK ble også med Per Sandberg til Libanon og flyktningleirene der. Vår ambisjon var å dekke dette sannferdig og balansert. Så må vi selvsagt alltid stille spørsmål også til de maktkritiske stemmene i samfunnet, om det er hjelpeorganisasjoner eller opposisjonspolitikere.

NRK har som mål at det vi lager, har balanse over tid. Vi jobber alltid med å være bedre opplest på fakta, og i stand til å konfrontere begge sider på argumentene deres. Problemet er ikke representasjon – det ser vi av egne tall. Frp er overrepresentert, og det er også SV. Det kan derimot ha noe med debattens dynamikk å gjøre, hvordan debatten oppleves for fløypartiene som er mest kritiske til sentrumstyngdepunktet i norsk politikk.

Det er også mulig det virker inn at Frp-segmentet er mer kritisk til staten og offentlig sektor. Dette treffer også en lisensfinansiert allmennkringkaster. Samtidig vil vi gripe fatt i spørsmålet om balanse vil vi gå mer analytisk til verks for å se grundigere på egen nyhetsdekning.

Det krever mye av oss i en fragmentert mediehverdag, men NRKs ambisjon er å være en fellesarena i Norge. Da må vi jobbe for å samle hele befolkningen og bidra til å forhindre at det oppstår ekkokamre.

NRK skal formidle kunnskap om ulike grupper og om mangfoldet i det norske samfunnet. Dersom NRK hadde hatt en tung politisk slagside, tror jeg ikke vi som allmennkringkaster ville hatt så bred oppslutning i befolkningen som vi faktisk har. Åtte av ti opplever oss som upartiske og upåvirket.

Toje fremstiller NRK som et homogent mediehus der alle tenker likt. Denne diskusjonen illustrerer at vi tvert imot er et mangfoldig mediehus som rommer mye, og som verner om friheten og uavhengigheten i alle redaksjoner – om det er debatt eller kultur. I dette mangfoldet er det plass til Toje også. Han kaller NRK for Mikke Mus’ klubbhus. Jeg minner om klubbhus-refrenget: «Vennen min kom inn, kom inn».

Åshild Mathisen er direktør for samfunnskontakt, NRK.

Mer fra Debatt