Debatt

Offentlige arkiver for framtiden må ikke gi slipp på fortiden

Arkivverket er satt på den politiske dagsorden. Fredag 20. november besvarte statsråd Thorhild Widvey to skriftlige spørsmål om Arkivverket fra Stortinget. Ganske sikkert vil statsråden måtte gi ytterligere svar om norske arkiver til Stortinget i den nærmeste framtid.

Det interne utviklingsarbeidet i Arkivverket stoppet opp i forrige uke da fagforeningene brøt forhandlingene med Arkivverkets ledelse. Dette har medført at debatten om det statlige arkivverkets framtid er brakt ut til offentligheten. Det er der ordskiftet om det nasjonale og regionale minnet hører hjemme.

Et forsvarlig arkivdepot består av mye mer enn selve datalageret.

Et viktig argument for å gjøre organisatoriske endringer, er knyttet til at arkivmaterialet er i ferd med å endre karakter. Når arkiver skapes, skjer dette ikke lenger i form av papirdokumenter. Nå forholder vi oss til tekst, tall og bilder skapt elektronisk. Dette krever ikke slike magasiner som vi kjenner fra fortidens arkiver. Arkivverket har hatt fokus på dette over flere tiår.

Prinsipielt sett kan elektroniske arkiver lagres hvor som helst i verden. Innholdet kan hentes fram uten at man har stedlig nærhet til arkivdepotet. Dette er ikke nødvendigvis et argument for en sentralisering av selve arkivtjenesten.

Et forsvarlig arkivdepot består av mye mer enn selve datalageret. Det handler om å ha kompetanse på ordning av materiale som skal arkiveres samt kunnskap om framfinning og bruk av relevant informasjon til ulike formål.

For det samlede arkivfaglige arbeidet, er endringen fra papirbaserte til elektroniske medier egentlig bare et spørsmål om et skifte av teknologi. Vi vil i framtiden stå overfor tilsvarende faglige utfordringer som i dag. Vi må fremdeles sikre at arkivmateriale blir tatt vare på i den sammenheng og slik som det er skapt (proveniensprinsippet, tilhørighetsprinsippet). Denne utfordringen er bare større ved elektroniske arkiver enn de gamle, fysisk velavgrensede papirbaserte samlingene.

Selv om brukerne av arkivene i dag har direkte tilgang til materialet gjennom internett, vil det være bruk for arkivarer som kan hjelpe til med å finne fram til relevante data, og som kan sette dette materialet inn i en sammenheng som gir et godt grunnlag for kildekritikk.

I de foreliggende planene for det framtidige Arkivverket, er det lagt vekt på behovet for spesialisering. På noen områder kan dette selvsagt være ønskelig. Et eksempel på at det er mulig å få dette til, er pilotprosjektet Norsk olje- og gassarkiv, som ble åpnet av statsråd Widvey i september 2014. Her er både offentlige og private arkiver knyttet til den norske petroleumsvirksomheten samlet ved Statsarkivet i Stavanger. Det kan godt tenkes at tilsvarende prosjekter bør utvikles også andre steder. I Trondheim har man for eksempel samlet dokumentasjon om havbruksnæringen. Norsk helsearkiv og Samisk arkiv er andre eksempler på at utvikling kan skje innenfor dagens struktur.

Det er behov for god arkivfaglig kompetanse ved samtlige regionale enheter. Dette er nødvendig for å kunne gi kyndig bistand til ulike brukere, relevante råd til dem som har ansvar for ulike offentlige og private arkiver, medvirke ved undervisning og forskning ved universitetene og høyskolene samt ha nærhet til de ikke-statlige, offentlige arkivene som vi fører tilsyn med.

Ikke minst når det gjelder tilsyn med de kommunale arkivene, erfarer vi at kjennskap til de lokale og regionale forholdene er av stor betydning, særlig når påpekte mangler skal følges opp i etterkant av de gjennomførte kontrollene.

Dersom Arkivverket skal medvirke til økt kompetanse hos dem som skaper arkivene, er det ikke en sentralisering og spesialisering som er det riktige organisatoriske grepet. Det er denne diskusjonen som når bør tas i det offentlige rommet. Arkivene er for viktige i et demokratisk samfunn til at organiseringen av dem skal overlates til etatsinterne prosesser.

Ine Fintland er førstearkivar ved Statsarkivet i Stavanger.
Eirik Haachvaag Andersen er hovedtillitsvalgt, Forskerforbundet.
Jo Rune Kristiansen Ugulen er førstearkivar ved Riksarkivet.

Mer fra Debatt