Debatt

Nyansering om forskergrupper

Tor Egil Førland kritiserer Forskningsrådet i Morgenbladet 6. november for at den forestående nasjonale evalueringen av humaniora kun lar ekspertene lese arbeidene til forskere som arbeider i forskergruppe, og at en på dette grunnlaget skal identifisere områder hvor Norge kan spille en internasjonal rolle.

Førland har rett i at ikke alle forskere fra våre fag har tilknytning til noen forskergruppe. Dette vet også Forskningsrådet. De har selv formidlet resultatene fra en undersøkelse gjennomført av Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), som konstaterer at om lag halvparten av forskerne innen humaniora utfører noe av sin forskning som del av en forskergruppe. Det er dermed kun et utvalg av våre forskere som får nærlest sine arbeider i denne evalueringen.

Vi tror vi kan få verdifull kunnskap ut av en nasjonal sammenlikning av ulike HF-miljøer i Norge.

Samtidig utgjør forskergrupper kun en del av evalueringen, og identifisering av potensielt internasjonalt ledende miljøer ett av målene. Bredden av virksomheten, som også vil omfatte de internasjonalt sterke forskerne våre som arbeider alene og leverer godt, skal evalueres på bakgrunn av publiseringsdata fra Cristin og egenevalueringene fra institutt og fakultet.

Ifølge Førland har Forskningsrådet insistert på at det er forskergrupper som skal evalueres og nærmest presset dette igjennom. Vi som har deltatt i denne diskusjonen i snart to år, kjenner oss ikke igjen i denne framstillingen. Det stemmer at forskergrupper og vektleggingen av disse har skapt debatt blant lederne av landets humanistiske miljøer. Noen av oss var imidlertid fra starten av mer interessert i at den nasjonale evalueringen kunne legge vekt på forskergrupper. Begrunnelsen for dette er som følger:

Ved NTNU og UiT har vi over flere år lagt til rette for etablering av forskergrupper. En av hensiktene med dette har vært å styrke mulighetene for å utvikle større forskningssatsinger. Gjennom en grundigere vurdering av forskergrupper vil evalueringen kunne si noe om dette er et godt virkemiddel også innenfor humanistisk forskning. Det vil dessuten være interessant å få en internasjonal vurdering av noen av våre sterkeste miljøer, både med tanke på å identifisere de som allerede er verdensledende og de som har potensial til å kunne bli det.

Vi tror også vi kan få verdifull kunnskap ut av en nasjonal sammenlikning av ulike HF-miljøer i Norge. Vi ser i tillegg fram til å få mer innsikt i forholdet mellom sterke forskningsmiljøer og utdanningsvirksomheten ved de humanistiske fakultetene og de humanistiske fagmiljøene ved andre fakulteter. Antakelig har vi også noe å lære av strategiske prioriteringer som er foretatt ved våre søsterfakulteter, og av å sammenlikne dem med de vi selv tar.

Evalueringen vil dessuten helt sikkert peke på noen utfordringer vi som nasjonalt fagfellesskap står ovenfor, og de rådene vi får kan forhåpentlig vis hjelpe til med å peke på muligheter for nasjonale tiltak på utvalgte områder. Her forventer vi også at Forskningsrådet følger opp gjennom tiltak for å følge opp evalueringens anbefalinger.

Anne Kristine Børresen er dekan ved Det humanistiske fakultet, NTNU.
Sonni Olsen er dekan, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerut­danning, UiT.

Mer fra Debatt