00:00 - 20. november 2015

Forskningsrådets vrengebilder

Direktør i Norges Forskningsråd Arvid Hallén svarer på morgenbladet.no 11. november på min kritikk av NFRs opplegg for å evaluere norsk humanistisk forskning. Ifølge Hallén er jeg «spesielt kritisk til planen om å se nærmere på forskergrupper i evalueringen». Dermed skaper Hallén den samme type vrengebilde av min kritikk som Forskningsrådets evaluering vil skape av humanistisk forskning.

Jeg kritiserer ikke Forskningsrådet for å ville undersøke forskergrupper. Jeg kritiserer NFR fordi de vil finne ut hvilke humanistiske forskningsfelter Norge kan spille en internasjonal rolle på, ved å la sine eksperter lese arbeidene til forskere som arbeider i forskergrupper – og bare disse. Forutsetningen for at et slikt opplegg skal gi et riktig bilde, er nemlig at det kun er de humanistene som er med i forskergrupper, som kan gjøre Norge ledende.

Denne forestillingen er en vrangforestilling, og det må Hallén vite. Det er formodentlig derfor han ikke forsøker å forsvare Forskningsrådets strategi for å identifisere potensielt internasjonalt ledende felter, men skriver som om NFR kun ville kartlegge omfanget og karakteren av forskergrupper i humaniora.

Hvis NFR skal finne ut hvor gode norske humanister er, må Hallén la sine eksperter lese de beste av dem, og ikke bare de som liker gruppearbeid best.

Det er helt fint om NFR vil undersøke hvilken plass forskergrupper har blant norske humanister. Det som ikke er fint, er at Forskningsrådet har bestemt seg for at forskning som ikke foregår i grupper, er uten potensiale til å gjøre Norge internasjonalt ledende. Og det er lite redelig av Hallén å stikke dette elementet i evalueringen under stol.

Jeg synes heller ikke det er særlig rakrygget av Hallén å skyve lederne ved landets humanistiske miljøer foran seg i sitt forsvar for å inkludere forskergrupper i evalueringen. Helt siden deres første møte med Forskningsrådets representanter for over ett år siden har jeg hørt mine lederkolleger på HF vekselvis gråte og le oppgitt over NFRs insistering på at forskergrupper måtte med i evalueringen, uten at Forskningsrådet var i stand til å forklare hvorfor eller hva man skulle legge i begrepet.

Nå har det endt med at hver institusjon selv kan bestemme hva en forskergruppe skal være. Noen vil velge appelsiner, andre pærer. Alt for at Arvid Hallén skal slippe å bite i det sure eplet og erkjenne at deltakelse i en forskergruppe er irrelevant for å avgjøre hvem som kan gjøre norsk humanistisk forskning internasjonalt ledende. Men hvis NFR skal finne ut hvor gode norske humanister er, må Hallén la sine eksperter lese de beste av dem, og ikke bare de som liker gruppearbeid best.

Tor Egil Førland er institituttleder for Institutt for arkeologi, konservering og historie ved HF på UiO.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse