Debatt

Et oppdatert bilde av humaniora

Forskningsrådets evaluering av humanistisk forskning i Norge vil, i tillegg til å vurdere kvalitet, undersøke hvordan forskningen bidrar til utdanning og samfunnet for øvrig.

Mer enn ti år med publiseringsdata i den nasjonale databasen Cristin, gir oss helt nye muligheter til å analysere bredden i humanistisk forskning i Norge. Tidligere fagevalueringer av humaniora har vært basert på vurderinger av enkeltarbeider fra alle aktive forskere. Metoden har gitt god dybdekunnskap om den enkelte disiplin, men svakere grunnlag for strategiske tiltak og prioriteringer på nasjonalt og institusjonelt nivå. Derfor vil vi bruke metoder som gjør det mulig å se flere disipliner under ett.

Historieprofessor Tor Egil Førland spår i Morgenbladet at evalueringen vil gi et vrengebilde av humanistisk forskning, og er spesielt kritisk til planen om å se nærmere på forskergrupper i evalueringen.

Vi vet at mange forskere arbeider alene og leverer godt. Dette fanges opp ved å bruke publiseringsstatistikk som basis.

I planleggingen har Forskningsrådet hatt omfattende og god dialog med alle de største forskningsinstitusjonene innenfor humaniora. Her har vi også diskutert bruken av forskergruppe som ett av flere evalueringsobjekter. Vi har fått støtte til å ta med dette elementet, selv om det er ulike oppfatninger av hvilken rolle organisering i forskergrupper kan og skal ha for å utvikle kvalitet i forskningen. Samtidig gir alle de humanistiske fakultetene oversikter over forskergrupper på sine nettsider, og de fleste arbeider med å identifisere sterke forskningsmiljøer for å støtte disse videre på veien til å bli internasjonalt anerkjente og ledende på sine felt.

Evalueringen er bredt anlagt og forskergrupper er ett av flere analyseobjekter. Ved å rette søkelys mot forskergrupper, vil vi få fram ny kunnskap om hvordan forskningen er organisert og drives på nivået mellom individ og institutt. Dette vil også kunne fange opp faglig aktivitet på tvers av institutter og fakulteter.

Forskningsrådet vil ta utgangspunkt i hvordan det enkelte fakultet og forskningsinstitutt faktisk organiserer seg. Derfor lar vi institusjonene selv identifisere sine forskergrupper ut fra en minimumsdefinisjon.

Vi vet at mange forskere arbeider alene og leverer godt. Dette fanges opp ved å bruke publiseringsstatistikk som basis for et samlet bilde av norsk humanistisk forskning. Alle høyproduktive forskere vil synes godt i denne delen av evalueringen. At ikke alle forskere også blir vurdert som en del av en forskergruppe vi vil ta hensyn til i den samlede vurderingen av forskningskvaliteten i fagene og ved institusjonene.

Det finnes mange ulike meninger og svar på spørsmålet om hva humaniora er og skal være. Evalueringen vil forhåpentligvis bidra til at framtidige debatter om norsk humaniora kan føres ut fra bredere kunnskap om hvordan humanistiske forskerne jobber, hvor gode de er, hvem de samarbeider med og hva som er humanioras viktigste bidrag til samfunnet. De debattene ser vi fram til.

Arvid Hallén er administrerende direktør i Forskningsrådet.

Mer fra Debatt