Ideer

Den liberale ­jødeparagrafen

---

doktoren svarer

Håkon Harket
Disputerer 20. november med en avhandling i historie ved Universitetet i Bergen. Avhandlingen heter Paragrafen – Eidsvoll 1814.

---

– Du argumenterer for at kildene til jødeparagrafen paradoksalt nok også er kildene til det aller beste i grunnloven vår: opplysningstidens ideer om frihet og likhet. For en ikke-opplyst mann som meg henger ikke det helt på grep.

– Utgangspunktet for prosjektet var undring over at den meste liberale grunnloven i sin samtid også inneholdt den minst liberale paragrafen. Det fantes ikke noen tilsvarende paragraf i andre konstitusjoner i 1814. Jeg har forsøkt å dokumentere hvordan det helt konkret ble argumentert den gangen, basert på protokoller, dagbøker og gamle brev. Og derfra beveget meg videre til hva de leste og hvordan de tenkte.

Du har blant annet funnet en tidligere ulest, håndskreven tekst av Christian Magnus Falsen om Moses og hebreerne. Det høres da fryktelig mystisk og spennende ut!

– Ja, teksten går rett inn i opplysningstidens interesse for Moseloven, som de utla som jødenes grunnlov, og for Moses som statsgründer. I teksten sier han blant annet at jødene ikke er egnet som borgere i stater der de ikke selv regjerer. Det er det samme argumentet han senere bruker mot å gi dem adgang til riket. Georg Sverdrups argument er at de danner en stat i staten. Begrunnelsen er politisk og religionskritisk, ikke religiøs. Det er i kraft av forestillinger om at de representerte en trussel mot ideer om frihet, likhet og – vil jeg tilføye – enhet at de utelukkes.

– Det var jo knapt jøder og jesuitter i landet. Hvorfor i Norge?

– De tre mennene jeg har konsentrert meg om – Nicolai Wergeland er den tredje – var svært beleste. De abonnerte på tidens tidsskrifter og var oppdatert på hele lærdomskulturens formidling av jødenes historie. Falsen var særlig inspirert av Friedrich Buchholz, som var kjent for sin kritikk av adelen i Preussen. Arveadel og pengeadel, dvs. jødene, ble knyttet sammen i konspiratoriske forestillinger. Så debatten var en del av en større vev. Men alt i alt gikk det jødenes vei i Napoleonstiden.

– Så jødeparagrafen gikk mot tendensen i Europa?

– Ja, men i 1814 snur vinden, og jødene begynner å bli fratatt rettigheter igjen. Først rundt 1870 var de fullt emanispert i vest-Europa. Og først da kom de antisemittiske partiene.

Mer fra Ideer