Annonse
00:00 - 30. oktober 2015

Vrøvl om forskningsetikk

Annonse

Folkehelseinstituttets direktør, Camilla Stoltenberg, er bekymret for helseregisterforskningens vilkår i Norge (Morgenbladet 23. oktober). Angivelig opptrer de forskningsetiske komiteene på en måte som er til hinder for slik forskning. Vi deler ikke hennes situasjonsbeskrivelse og kjøper ikke hennes bekymringsmelding.

Forskningens viktigste ressurs er verken hjernekraft, penger, eller utstyr. Det er tillit.

Til Morgenbladet forteller Stoltenberg at de i 2009 gikk ut og anbefalte folk å ta Pandemrix-vaksinen, og at særlig gravide og barn ble oppfordret til å la seg vaksinere. Hun nevner ikke med ett ord at den vaksinen de sikkerhetsklarerte, ikke var testet ut tilstrekkelig, og at produsenten av den grunn også nektet å ta ansvaret for eventuelle skadevirkninger av vaksinen. Og som ved tidligere anledninger (eksempelvis meningokokk-vaksinen på slutten 1980-tallet), valgte Folkehelseinstituttet å overhøre advarslene som kom.

Når Folkehelseinstituttet nå i etterkant vil teste om de gjorde rett eller galt ved å anbefale vaksinen, kan det med god grunn hevdes at det er utøveren som kontrollerer seg selv (les: bukken passer havresekken).

Stoltenberg forsøker å gjøre de forskningsetiske komiteer og regelverket for kobling av helseregistre til problemet. Det er med respekt å melde vrøvl. For hun er vel vitende om at Norge har en av de mest liberale lover hva angår den forskning hun nå er så bekymret for (Les §15 og 16 i Helseforsk­ningsloven).

Som den amerikanske filosofen Harry G. Frankfurt uttrykker det: mens de som lyver har et bevisst forhold til hva sannhet er, har de som snakker bullshit et helt likegyldig forhold til om det som sies er sannferdig eller ikke. Bullshitters, fortsetter Frankfurt, forsøker å gi et bestemt inntrykk uten hensyntagen til om det som sies er sant. I det stille forandrer de reglene for målet med samtalen slik at påstander om sant og falskt blir irrelevante (H. G. Frankfurt. On Bullshit, 2005). Forskningens viktigste ressurs er verken hjernekraft, penger, eller utstyr. Det er tillit.

Til sist: Vi ønsker registerbasert forskning som gir kunnskap om virkningene av helsetjenester, velkommen. Men vi er sterkt kritiske til etterpåklok registerforskning som erstatter skikkelig utprøving av helsetiltak før de innføres. Det er grunnleggende problematisk å innføre vaksiner og andre helsetjenster som ikke er testet ut med anerkjente vitenskapelige metoder før de tas i bruk. Særlig når pasienter og brukere ikke informeres skikkelig om dette på forhånd. Å bruke registerbasert forskning for å omgå slike grunnprinsipper er problematisk. Man står her ved et paradigmeskifte i forskningsmetodikken, og ikke bare i forskningsetikken.

Jan Helge Solbakk og Bjørn Hofmann, professorer ved Universitetet i Oslo/Høgskolen i Gjøvik.

 
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

«Det er kvalifisert galt å påstå at Forfatterforeningen ikke kan omgjøre dommene.»
«Poenget var ikke at André Bjerke var frifunnet, men at han slapp ytterligere straff.»
«Kompaniet hevder de har «nye funn» – men i realiteten driver de med systematiske forglemmelser.»