00:01 - 16. oktober 2015

Kartet og terrenget

I et nokså utflytende innlegg på morgenbladet.no 5. oktober svarer Rune Berglund Steen på min kritikk av hans påstand om urealistisk, høyreekstremt tankegods i Michel Houellebecqs siste bok. Steen hevder at jeg er blant de av Houellebecqs lesere «som i større eller mindre grad tar romanens fremtidsscenario for god fisk». Dette finner han pinlig.

Jeg må da minne Steen om at hovedpoenget med mitt innlegg var at såkalte institusjonelle (ikke-voldelige) islamister kan velge å benytte demokratiske midler for å oppnå sitt overordnede mål: En totalitær, teokratisk stat basert på sharialovgivning. Slik jeg leser Houellebecqs dystopiske roman, er nettopp dette hans sentrale poeng.

Mener Steen at islamismeforskerne tilhører «den radikale høyresiden»?

I tillegg beskriver han noen mulige konsekvenser av en slik maktovertagelse. Steen beskriver dette som «et oppjagd og ganske forskremt fremtidsscenario». Her er han på kollisjonskurs med flere fremstående islamismeforskere som Bassam Tibi og Mehdi Mozaffari som advarer mot den globale fremveksten av mange islamistiske grupperinger – også de ikke-voldelige variantene.

Sentralt for Steen i hans «slakt» av Houellebcqs roman er en slags «guilt-by-association»-argumentasjon. Han skriver: «Det enkle faktum er nå engang at den radikale høyresiden i Europa har trykket boken til sitt bryst». Mener Steen at også de ovennevnte islamismeforskerne tilhører «den radikale høyresiden»?

Steen forsikrer meg om at han «leste om politisk islam første gang på midten av 1990-tallet, lenge før det kom på moten». Det er da både overraskende og beklagelig at han i dag ikke evner og/eller ønsker å erkjenne «det enkle faktum» som slett ikke er noen «irrelevant tråd i debatten»: Islamisme er en totalitær ideologi som i både institusjonelle og jihadistiske former representerer en trussel mot det liberale demokrati. Europas historie på 1900-tallet viser konsekvensene av å bagatellisere og ufarliggjøre totalitære ideologier på fremmarsj.

I sin omtale av Houellebecqs roman hevder Steen at med «et slikt kart vil man fort gå seg vill i et krevende terreng». Houellebecq har som kjent tidligere skrevet en bok med tittelen Kartet og terrenget. Også hans siste roman er etter min oppfatning et nyttig kart for den som evner å lese det. Jeg er redd Steens eget ideologiske kompass vil føre ham på ville veier, siden terrenget åpenbart er for krevende for ham.

Stig Frøland er lege og professor i medisin.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse