Annonse
00:00 - 28. oktober 2015

Finn Iunkers usannheter om Torgersen igjen

Annonse

Noen gir seg aldri, og noen svært få av dem igjen har bestemt seg for at Torgersen er skyldig. Da gjelder det å passe seg for ny kunnskap. Finn Iunker hører tydeligvis hjemme her, jevnfør hans nye innlegg den 23. oktober. Ifølge dette innlegget «fremstår bevismengden mot Torgersen som overveldende. Det er i grunnen slående hvor lite tvilsomt det er, at han ble dømt med rette.»

Noen gir seg aldri, og noen svært få av dem igjen har bestemt seg for at Torgersen er skyldig. Da gjelder det å passe seg for ny kunnskap.

Ja, akkurat slik var det i 1958. Når det fortsatt er slik for noen, er det oftest fordi de ikke har satt seg inn i hvordan bevisene nå vurderes. Helt greit for meg, men for de få som uttaler seg i massemedia, forventes noe annet.

Som Torgersens advokat de siste årene, finner jeg grunn til å imøtegå usannheter når de fremsettes i massemedia. I mitt første svar til Iunker forklarte jeg at barnålsbeviset har mistet sin verdi. Årsaken er enkel, og jeg gjentar den. I 1958 ble de fem barnålene i Torgersens dress forklart å være mer enn uhyre sjeldne. Med en sannsynlighet på én milliard til én ble disse påstått å måtte stamme fra åstedet. Nå vet vi at denne barnålstypen er den vanligste å få på seg om man ferdes i norsk (nordisk) granskog. Denne endringen av de faktiske forhold er så enkel at jeg trodde at også Iunker skulle oppfatte poenget.

Det andre aldeles sikre beviset var tannbittbeviset. Opp gjennom årene har påtalemyndighetens sakkyndige, fem i alt, påstått at bittmerket bare kan stamme fra Torgersen. Felles for alle disse fem er at de ikke har vurdert uoverensstemmelsene mellom Torgersens tenner og bittmerket, og akkurat uoverensstemmelsene er jo det mest sentrale når det skal vurderes om et bittmerke kan stamme fra én bestemt person. Faktisk så sentrale at de fem har vært uredelige når de har hoppet over dem. De ti sakkyndige på den andre siden vurderte alle sider ved bittmerket (også uoverensstemmelsene). De kom til at bittmerket utelukket Torgersen. Derfor måtte de to siste av påtalemyndighetens fem også uttale seg om uoverensstemmelsene selv om både de og påtalemyndigheten i det lengste prøvde å vri seg unna det. Da ga de to opp og foreslo at man så bort fra dette beviset.

Dagens mening om bittbevis, i hovedsak bygget på amerikansk forskning, ble oppsummert i et foredrag i Bergen tannlegeforening for kort tid siden av professor Anne Christine Johannessen. Hun er medisiner og odontolog og arbeider med rettsodontologi for Kripos. Hun er ikke engasjert av noen av sidene i Torgersens sak: «Tannspor vil ikke kunne egne seg som bevismateriale i dag. Det egner seg best med tanke på utelukkelse av mistenkte. Torgersensaken har vært en omdiskutert sak i media i mange år. Her ble blant annet et tannspor i brystet på Rigmor benyttet som bevismateriale. I slike saker er det viktig med målestav på bilder man tar av tannsporet, da vev krymper når det blir fiksert i formalin, og ikke lenger opprettholder formasjonen det hadde. Et dilemma knyttet til denne saken, er om man skal gå tilbake i tid og si at et slikt bevis ikke er godt nok i dag. Dagens konklusjon er at et tannspor kan brukes for å fastslå at det er et menneskebitt – men aldri å peke ut et enkeltindivid.»

Ut over disse to helt sikre bevisene, var det bare ett ganske sikkert bevis til som talte mot Torgersen, nemlig avføringsbeviset. Også dette beviset er fullstendig underkjent av dagens vitenskap.

Med dette håper jeg sluttstrek kan settes for spørsmålet om sikre bevis viser at Torgersen er skyldig, enn si om noe i det hele tatt trekker i denne retningen. Bevisene den andre veien har jo hele tiden vært sikre.

Jan Tennøe er advokat.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»