Debatt

En utvidet innvandringsdebatt

I Morgenbladet 2. oktober har Torbjørn Røe Isaksen en kommentar med overskrift «Hvis det lønner seg å ta imot innvandrere, er det godt da?» Statsråd Røe Isaksen tilhører en av de få debattanter om innvandring med evne til å ha to tanker i hodet samtidig. På den ene siden snakker han om økonomiske fordeler ved versus kostnader ved innvandringen og på den andre side om kortsiktig hjertelagsmoral versus langsiktige vurdering av det framtidige Norge.

Røe Isaksens innlegg kan ses som et av flere tegn i tiden på at frontene, for og mot innvandring, er ved å nyanseres. Debatten er blitt mer åpen. Dermed burde det også være mulig å trekke inn flere dimensjoner enn de som har dominert debatten så langt. Kanskje er det til og med blitt mulig å se sammenhenger mellom innvandringsdebatten og klimadebatten, som egentlig handler om menneskenes forhold til naturen etter at mennesket er har fått et overtak over naturens økologiske kretsløp, slik at de på sikt kan ødelegge naturen og sitt eget livsgrunnlag.

Afrika bør ned i formering. Europa og Amerika bør ned i forbruk.

La oss først gi noen tall på omfanget av den migrasjonen som vi opplever i dag. Ifølge Klassekampen har så mye som 522 134 flyktninger kommet til Europa i år. Det mer enn dobbelt så mange som i 2014, da det kom 219 000. FNs høykommissær for flyktninger har anslått at det vil ankomme 1,4 millioner flytninger sjøveien til Europa i år og neste år. UD regner med at det vil komme om lag 20 000 asylsøkere til Norge i løpet av året. Mediene omtaler disse nokså unyansert som «syriske flyktninger» med traumatiske krigsopplevelser.

Statistikk fra International Organization for Migration (IOM) viser noe annet. Il migrante, som kom til italienske kystbyer i løpet av de tre første månedene i år, besto av flere nasjonaliteter: Gambia, Senegal, Somalia, Eritrea og Libya. Kort sagt de fleste «flyktninger» som kom båtveien til Italia, var fra Afrika.

Ingen kontinenter har så sterk befolkningsøkning som Afrika. Ut fra FNs beregninger kommer den afrikanske befolkning til å passere fire milliarder i løpet av dette århundret. Dette tilsvarer hele jordas befolkning for vel tretti år siden. Antallet afrikanere tilsier også at flere millioner vil ha sterke ønsker om å emigrere til Europa.

Oppfinnsomheten for å komme inn i Europa kan ta mange former. Den 16. juli i år kunne Vårt Land fortelle at så mye som hver femte asylsøker (21 prosent) som kom til Norge, var enslige mindrårige barn på under 15 år, med mer og mindre samme historie å fortelle. Ifølge avisen fikk de fleste (93 prosent) av disse barna opphold i 2014. Tallen for 2014 representerte en fordobling fra året før. Ifølge utlendingdirektortet regner de med at enslige mindreårige asylsøkere i år vil bli «en god del over 2000». Nesten alle enslige barn vil kunne be om familiegjenforening.

Den folkeøkningen som vi her kan ane størrelsen på, vil ikke bare være en belastning for mottaksappeatet. En afrikansk befolkningvekst med krav om en europeisk levestandard blir også en påkjenning for moder jord. Det overforbruket som vi i dag ser omrisset av, er på engelsk kalt «overshot».

Vi kommer her inn på det som er kalt menneskenes «fotavtrykk» på en natur med begrensede ressurser. Det vil her være uansvarlig bare å forholde seg til hjertets moral og fortidige erklæringer om menneskenes rettigheter. Naturen tåler ikke verken fri formering eller et fritt forbruk. Afrika bør ned i formering. Europa og Amerika bør ned i forbruk.

Grønn politikk burde være en politikk som tok hensyn til naturens bæreevne, og ikke bare være fiksert på flere sykkelstier i hovedstaden og motstand mot utbygging av E18. På tross av dette, synes alle de «grønne partiene» å ville øke innvandringen, slik at enda flere folk kan bli konsumenter etter mål av en samtidig norsk levestandard.

Det er mange problemstillinger som kan dukke opp dersom innvandrerdebatten skulle bli mer åpen.

Sigurd Skirbekk er professor emeritus.

Mer fra Debatt