Annonse
00:00 - 09. oktober 2015

En Pisa-debatt for helsefeltet?

En forutsetning for gode helsetjenester er gode helsearbeidere. Pakkeforløp i psykisk helse kan føre til at legeyrket vil gjennomgå den samme transformasjonen som læreryrket.

Illustrasjon: Espen Friberg, Yokoland
Annonse

Legene Henrik Vogt og Andreas Saxlund Pahle har, med utgangspunkt i regjeringens forslag om «pakkeløsning» i psykisk helsevern, pekt på at standardisering av tilbud til disse pasientgruppene ikke er en god idé (Morgenbladet 11. september). De argumenterer på bakgrunn av vitenskap, forskning og klinisk erfaring, altså «kunnskapsbasert» i moderne sjargong. Helseminister Bent Høie beroliger (18. september): «Et pakkeforløp er et helhetlig, kunnskapsbasert og standardisert pasientforløp – vi skal bidra til at alle pasienter får rett behandling, til rett tid». Han mener dessuten at Vogt og Pahle hopper for lett over «hva vi vet og mistenker om variasjonen i kvalitet, innhold og ventetid for behandling av psykisk syke». Han har også hørt « […]at personlige preferanser hos behandlere, ikke oppdatert kunnskap, i blant styrer tilbudet som gis – ikke pasientens behov alene», og at det «[…] er varierende hvordan faglige retningslinjer etterleves». Han har forståelse for at pakkeforløp ikke nødvendigvis passer for alle, og at det «må óg være rom for utøvelse av klinisk skjønn innenfor en modell med pakkeforløp». Det lyder som en unntaksbestemmelse.

Helseministeren er politiker, men i dette svaret opptrer han som «overlege» – som om han var mer «kunnskapsbasert» og besitter en høyere faglighet enn de to legene. I så måte er Høie i pakt med en styringsmentalitet som har utviklet seg siden åttitallet, og som har slått seg ned som tankegods både hos blåblå og rødgrønne politikere som en del av deres ambisjon om å reformere velferdsstaten. Et kjennetegn ved denne utviklingen er at forholdet mellom styring og fagutøvelse forrykkes. Foretaksmodellen i helsevesenet hadde eksempelvis innskrenking av profesjonsmakt og fagstyring som et eksplisitt virkemiddel.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Nok en gang blir klassisistene karakterisert som konservative og reaksjonære
Journalisten kunne tatt buss fra Oslo til Göteborg klokken 9.
FFAC kan ha et oppriktig ønske om å hedre søstrenes kunstsamlermor.
Nevnte paragraf gir nemlig kun visse minoritetsgrupper, som Alis, et vern mot «dehumanisering» og andre «hatefulle ytringer».
«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»