Annonse

Annonse

00:00 - 09. oktober 2015

De fem veiene inn i ensomheten

Da jeg syklet hjemover fra psykologen, angret jeg på at jeg ikke spurte om det jeg virkelig lurte på: Hvorfor liker jeg egentlig så godt å være alene, skriver Harald Eia.

Foto: Ellen Lande Gossner

Først skjønte jeg ikke at jeg var ensom.

Jeg har mange brister i min sjel, men det er særlig én brist som volder meg bry: Jeg har problemer med å forstå mine egne følelser. Det er ikke det at jeg ikke har følelser. For følelsene er der, i bøtter og spann, og de snakker i vei, ja, roper til meg. Men hva er det alle disse følelsene prøver å si meg? Aner ikke. Jeg aner virkelig ikke.

Så da jeg etter sommeren begynte å kjenne en uro i magen, var jeg som vanlig i villrede: Hva handlet denne uroen om? Var uroen der fordi jeg var lei meg for at noen skrev på Twitter at jeg ikke var noe morsom lenger? Eller kanskje fordi jeg gruet meg til å besøke moren min på rekonvalesenshjemmet, hvor jeg aldri kunne vite helt hvilket humør hun var i og hvilke sårende ting hun kunne finne på å si. Eller hadde jeg en uro i magen fordi jeg hadde fått en diffus tarmsykdom som ville gjøre meg til en kasteball i helsevesenet?

Lese mer?

UKEPASS
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
Fra 35,-
per uke
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning.
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse