Annonse
00:00 - 09. oktober 2015

De fem veiene inn i ensomheten

Da jeg syklet hjemover fra psykologen, angret jeg på at jeg ikke spurte om det jeg virkelig lurte på: Hvorfor liker jeg egentlig så godt å være alene, skriver Harald Eia.

Foto: Ellen Lande Gossner
Annonse

Først skjønte jeg ikke at jeg var ensom.

Jeg har mange brister i min sjel, men det er særlig én brist som volder meg bry: Jeg har problemer med å forstå mine egne følelser. Det er ikke det at jeg ikke har følelser. For følelsene er der, i bøtter og spann, og de snakker i vei, ja, roper til meg. Men hva er det alle disse følelsene prøver å si meg? Aner ikke. Jeg aner virkelig ikke.

Så da jeg etter sommeren begynte å kjenne en uro i magen, var jeg som vanlig i villrede: Hva handlet denne uroen om? Var uroen der fordi jeg var lei meg for at noen skrev på Twitter at jeg ikke var noe morsom lenger? Eller kanskje fordi jeg gruet meg til å besøke moren min på rekonvalesenshjemmet, hvor jeg aldri kunne vite helt hvilket humør hun var i og hvilke sårende ting hun kunne finne på å si. Eller hadde jeg en uro i magen fordi jeg hadde fått en diffus tarmsykdom som ville gjøre meg til en kasteball i helsevesenet?

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer