Debatt

Ulv, frykt og uansvarlighet i Morgenbladet

Slotnæs sier her i klartekst at hun ville ha begått selvtekt om hun visste at det var ulv i nærheten av hennes barns skolevei.

Debattredaktøren i Morgenbladet har kastet seg inn i rovdyrdebatten med en kommentar om de emosjonelle sidene i konflikten. Kommentaren er aktuell og relativt nyansert. Hun forsøker å forklare de følelsesmessige sidene, ved å ta utgangspunkt i rasjonell og irrasjonell frykt for hunder. Det er utmerket at avisen ønsker debatt om disse problemene.

Men én setning har opprørt mange, meg selv inkludert. Ikke bare fordi den er provoserende, men fordi den bidrar til legitimering av en type utbredt kriminalitet som fører til langt større problemer enn de fleste er klar over.

Dette skriver debattredaktør Slotnæs: «Og hvis jeg hadde sett så mye som snurten av en ulv i nærheten av mitt barns skolevei ville jeg ha varslet et menneske med gevær og fått den skutt, med eller uten tillatelse.»

Slotnæs sier her i klartekst at hun ville ha begått selvtekt om hun visste at det var ulv i nærheten av hennes barns skolevei. Legg merke til at dette ikke dreier seg om nødverge i en akutt, farlig situasjon (som er tillatt), men selvtekt (som er forbudt). Det er to grunner til at jeg reagerer sterkt på denne setningen:

Debattredaktøren kaller debatten overspent.

For det første er ulovlig jakt på ulv et kjempeproblem i Sverige og Norge. Annenhver ulv som dør i disse to landene er skutt ulovlig. Ulovlig jakt er dermed like viktig som alle andre faktorer til sammen – naturlig dødelighet, lovlig jakt og påkjørsler inkludert. Ulovlig jakt bidrar ofte til å splitte opp stabile ulveflokker, slik at enkeltindivider sprer seg til nye områder. Slike streifulver utgjør et mye større problem for husdyr enn stabile flokker. Slik faunakriminialitet har gjort det gjort det vanskelig for myndighetene å få til en fleksibel og konfliktdempende forvaltning, for eksempel ved å åpne for lisensjakt eller gi mer fleksibel fellingsløyve (godt begrunnet i artikkelen «Dramatiske tall for ulovlig jakt» på nettstedet forskning.no 17.08.2011).

Samfunnet bruker derfor store ressurser på å bekjempe ulovlig jakt. Dessverre mener enkelte at de er berettiget til å sette seg over loven i dette spørsmålet. Selv om de ikke snakker høyt om ulvedrap, søker de støtte for det i lokalmiljøet og på nettets mange debattfora. Dette bringer meg over på den presseetiske siden av saken: Morgenbladets ansvar for å bidra til legitimering av faunakriminalitet.

Med litt godvilje kan vi lese setningen som et forsøk på å illustrere hva irrasjonell frykt kan føre til. All mulig statistikk viser jo at ulv ikke er farlig for mennesker, i motsetning til veps, bilister, syklister (og noen hunder). Det vet nok Slotnæs. Hun kan ha forsøkt å skrive noe som var så drøyt at alle Morgenbladets lesere ville forstå at hun ikke mente det bokstavelig. I så fall ville det vært lett for henne å presisere dette.

Det er lett å tenke seg hvilket ramaskrik det ville vakt om hun hadde byttet ut «ulv» med noe annet som vekker rasjonell eller irrasjonell frykt i Norge (for eksempel narkoman, råkjører, stor hund eller asylsøker).

Sist fredag skrev jeg derfor en mail til Morgenbladets ansvarlige redaktør og til Slotnæs, der jeg ba om en presisering. Jeg startet også en debatt på Facebook, som ble fulgt opp av Norsk Journalistlags fagnettsted journalisten.no. Svarene jeg fikk, var nedslående. Ansvarlig redaktør snakker om ytringsfrihet og mener at kritikken bommer. Debattredaktøren kaller debatten overspent (som ifølge ordbøkene er synonymt med fanatisk, forskrudd, hysterisk og virkelighetsfjernt).

Jeg må derfor gjenta at det Slotnæs gjør, er å bidra til legitimering av alvorlig kriminalitet. Jeg mener at debattredaktøren i en seriøs avis bør være ekstra forsiktig med den slags. Om ikke Morgenbladet nå viser ansvar og tydelig tar avstand fra faunakriminalitet, er jeg sikker på at mange flere enn meg mister tilliten til redaktørenes vurderingsevne.

Erik Steineger er biolog.

Mer fra Debatt