Debatt

Et svar til de frivillig hjelmløse blant oss

Enhver syklist i flukt over styret, styrtende mot asfalten med hodet først, ville i det øyeblikket helst vært en hjelmbruker.

I Morgenbladet nylig fikk utvalgte sykkelentusiaster, med aversjoner mot sykkelhjelm, fritt spillerom i spaltene. Over tre sider blir leserne forklart hvilken hemsko hjelmen er for et fritt og syklende folk. Her luftes 20 år gamle forskningsrapporter fra New Zealand, det harseleres med oss sikkerhetshysterikere, og det rettes pekefingre mot moralistenes meningstyranni. Vi får høre at dette temaet er blant vårt samfunns mest betente. Ethvert tilløp til diskusjon vil etter sigende ende i vonde følelser og ondt blod. Påstandene framsettes uten at det kastes bort nevneverdig med trykksverte på divergerende synspunkter. Lenge har de vært fortiet, men nå blir endelig de hjelmløses stemmer hørt!

Det bør kanskje nevnes at rundt halvparten av norske syklister ikke bruker sykkelhjelm, ifølge Statens vegvesens siste nasjonale telling. Så hvis halvparten av den syklende befolkning stadig møtes med sarkastiske stikk og bebreidende blikk, bør vi hjelmbrukere straks gå i oss selv. Vi vil naturligvis ikke være ufine mot våre barhodede kolleger, naboer og venner.

Enhver syklist i flukt over styret, styrtende mot asfalten med hodet først, ville i det øyeblikket helst vært en hjelmbruker.

Så til sakens kjerne: vår hjerne. Vi vil lufte følgende udokumenterte påstand: Enhver syklist i flukt over styret, styrtende mot asfalten med hodet først, ville i det øyeblikket helst vært en hjelmbruker. Er det verste i ferd med å skje, har hjelmen en udiskutabel skadereduserende effekt. Så kan kritiske røster selvfølgelig hevde at folk flest aldri vil havne i en slik situasjon. Hjelmskeptikerne kan forklare oss at de bare sykler i solskinn og medvind på flatmark, og aldri møter andre gående, syklende eller kjørende. Unnskyld uttrykket, men den må dere tråkke lengre ut på landet med.

Vi skal ikke argumentere mot forskning som sier at syklister med hjelm havner i flere ulykker enn syklister uten hjelm. Vi skal heller ikke krangle med Transportøkonomisk institutt som (riktignok under tvil) konkluderer med at effekten av sykkelhjelm derfor er lik null. Vi forbeholder oss likevel retten til å jobbe for økt bruk av sykkelhjelm.

Her er et forsøk på å forklare hvorfor: hjelmen styrer ikke sykkelen, trår ikke på pedalene eller overser rødt lys. Det gjøres uten unntak av mennesket inne i hjelmen. På sykkel, som ellers i trafikken, skyldes mange alvorlige ulykker høy fart, uoppmerksomhet og rus. I tillegg skjer det ulykker forårsaket av andre trafikanter, der syklister er uforvarende ofre. For å redusere antall skader mener Trygg Trafikk det er bedre å jobbe for at trafikantene endrer adferd enn å fjerne sikkerhetsutstyret. Til sammenligning kan det tenkes at bilistene ville kjørt litt saktere og roligere hvis de ble tvunget til å droppe bilbeltet. Det kunne ført til noen færre ulykker i en «tilvenningsperiode», men til langt alvorligere skader på de som kolliderte. En slik tankegang er å sette problemstillingen på hodet. Altså der sykkelhjelmen bør være.

Trygg Trafikks agenda er ganske enkel. Vi jobber for at færrest mulig skal dø eller bli hardt skadd i trafikken. Trygg Trafikk ønsker gjerne at mange skal sykle mye. Men da bør folk være forsiktige og bruke hjelm. Ingen er vaksinert mot ulykker.

Det hevdes i Morgenbladets artikkel at vi som mener slikt, fremmer fryktkultur. Det er et argument alle som jobber forebyggende møtes med fra tid til annen. Sikkerhetsstyring eller systematisk sikkerhetsarbeid kan virke moraliserende, unødvendig og direkte frihetshemmende på individnivå. I et samfunnsperspektiv er det derimot svært nyttig. For en spesifikk gruppe er det også ganske nyttig på individnivå. Det gjelder dem som fikk hjelmen, og ikke hodet, ødelagt i møtet med asfalten.

Simen Slette Sunde er Rådgiver i Trygg Trafikk.

Mer fra Debatt