Annonse
00:00 - 26. juni 2015

Høyesteretts dommere

Måtte Høyesterett og dens dommere istedenfor å politiseres få fortsette å spille sin særegne rolle i det norske moderniseringsprosjekt, også i forlengelsen av 200-årsjubileet, skriver Anine Kierulf og Rune Slagstad.

Prøvingsretten på prøve: Kløfta-saken fra 1975 (dommen ble avsagt i 1976) inneholdt en prinsipiell drøftelse som ga en tredeling av Grunnlovens gjennomslagskraft. Sterkest posisjon fikk hensynet til den personlige frihet og integritet. Her er Høyesterett foreviget i plenum i forbindelse med saken. Bildet er hentet fra Høgsteretts historie 1965–2015. Foto: Jan A.Martinsen/Aftenposten/NTB Scanpix
Annonse

1.

Høyesterett har spilt en nøkkelrolle i det norske moderniseringsprosjektet. Vår gjennomgang av dommerrekrutteringen siden 1815 illustrerer to modernitetsteoretiske poeng. Det ene er modernisering som institusjonell differensiering. Høyesteretts relative autonomi fikk sin første formulering allerede i embetsmannsstaten, men ble vedvarende utfordret i de etterfølgende regimer, venstrestaten og arbeiderpartistaten, for så i senere år å bli institusjonelt befestet. Men den relative autonomi er et skjørt, finstemt arrangement som fordrer institusjonell musikalitet hos politikere, jurister og forskere.

Det andre modernitetsteoretiske poeng gjelder det komparativt sett tidlige gjennombrudd i det norske system for det dobbelte frihetsbegrep og dets ordninger: den positive frihet i form av politisk selvbestemmelse, altså demokratisk kollektivitet, og den negative frihet i form av rettslig rettighetsforsvar, altså individuell liberalitet. Norge fikk i 1814 en for sin tid meget demokratisk forfatning og i 1866 som første europeiske land en domstolenes prøvingsrett. Norge var med henblikk på demokratisk-liberal modernisering en avantgardenasjon sammenholdt også med Sverige, som til gjengjeld lå foran i det økonomisk-industrielle. Norge kan i denne henseende sees som et eksempel på det som i historieforskningen analyseres under overskriften «Fordelen ved å være tilbakeliggende».

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.