Annonse
12:09 - 03. oktober 2014

Vente, forske, utbrudd

Vi fascineres av naturkrefter og vulkanutbrudd. Forskere inkludert.

Stort smell: Denne eksplosjonen fra Michelangelo Antonionis film Zabriskie Point (1970) ble vist på en konferanse om naturkatastrofer, som introduksjon til en drøftelse av hvorfor vi fascineres av det katastrofale. Forsamlingen satt som fjetret. Foto: Mary Evans Picture/Scanpix
Annonse

FORSKNINGSFRONTEN

En ung kvinne går ut av en bil og kikker opp mot et funkishus ved en klippeformasjon. Sekunder senere blir huset blåst i luften. Et hav av flammer og røyk veller opp, og fragmenter av bygningsmateriale og innbo slynges ut. Så vises den samme eksplosjonen igjen, og deretter enda en gang. Fra forskjellige vinkler gjentas ødeleggelsen. Musikken øker i intensitet, eksplosjonene fortsetter. Plutselig er showet over og kvinnen går tilbake til bilen.

Scenen fra Michelangelo Antonionis film fra 1970, Zabriskie Point, ble vist på en konferanse om naturkatastrofer jeg var med på i fjor. En amerikansk forsker, Kevin Rozario, brukte den som en introduksjon til å drøfte hvorfor vi blir fascinert av det katastrofale. For filmsnutten virket. Forsamlingen satt som fjetret, spente og oppstemte. Eksplosjoner, vulkanutbrudd og ødeleggelse rører ved noe grunnleggende i oss, særlig når vi forblir tilskuere uten risiko for eget liv og egen helse. Akkurat nå er det på Island det skjer. Der går Antonionis eksplosjon på repeat.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»