Annonse
15:18 - 30. oktober 2014

Slutt å kjenne etter i deg selv

Dropp Lena Dunhams selvbiografi – hennes tv-roman er klokere.

Narsissismens onde sirkel: Man bør ikke treffe beslutninger med magen. Lena Dunham som barnevoksne Hannah i tv-serien Girls. Foto: HBO Nordic
Annonse

I et essay reflekterer man over noe man har greie på – og ikke. Da jeg skulle til å skrive om Lena Dunham, opphavskvinnen til dramakomedieserien Girls, og hennes nylig utkomne selvbiografi, Ikke en sånn jente. En ung kvinne forteller deg hva hun har «lært», følte jeg ikke desto mindre at grensen for min kompetanse var nådd. En bok om unge kvinners (under)liv! Om deres slankekurer og skjeve livmorer og sex!

Men så kjente jeg etter i meg selv. Nylig hadde jeg skrevet om manuelt arbeid, så hvorfor ikke også noe om kvinner i tyve-pluss-årene? På side 232 i Dunhams nye bok leste jeg følgende: «Du tror at du er udødelig helt frem til du er rundt seksti. Da står sannheten plutselig foran deg som et Ingmar Bergman-aktig gjenferd, og det er tid for sjelegransking.» Det sa meg noe! Her følte jeg at Lena Dunham og jeg kunne bygge bro.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»