00:15 - 01. august 2014

Marerittenes mareritt

Første verdenskrig ble verre enn noen kunne forestille seg. Og ettervirkningene var forferdelige.

Ufattelige forhold: En skyttergrav i Frankrike 30. juni 1915 fylt med sårede og døde soldater. Bomber, granater, vedvarende artilleriild og giftgass var hverdagen, og det var før man ble beordret over kanten av skyttergraven og ut i det såkalte ingenmannsland. Foto: Photo12/UIG/Getty Images

Utpå kvelden 3. august 1914 sto Storbritannias utenriksminister sir Edward Grey på sitt kontor og snakket med John Alfred Spender, sjefredaktør i kveldsavisen The Westminster Gazette. Samme dag hadde Tyskland erklært krig mot Frankrike, og allerede dagen før hadde tyskerne krevet fri passasje gjennom Belgia, et land hvis grenser Storbritannia hadde garantert for allerede i 1839. Krigen syntes uunngåelig.

Grey så ut på Londons sensommer og sukket: «Lysene slukkes i Europa, og vi skal ikke se dem tent igjen i vår levetid.»

Han fikk rett. Dagen etter startet Tyskland krigføringen i Vest-Europa ved å invadere Belgia, Storbritannia fulgte sine traktatforpliktelser og erklærte krig mot Tyskland, og marerittet var et faktum. Greys egen levetid endte i september 1933, han fikk altså oppleve Hitlers maktovertagelse i Tyskland. Spender døde i juni 1942, mens nazismen fortsatt seiret på alle fronter og krigen var i gang også i Stillehavet. Slukkede lys, indeed.

Annonse

«Arbeidsgruppens rapport vil diskuteres på åpent og demokratisk vis»