Annonse
13:43 - 21. juli 2014

Kvalitet som arbeidsredskap

ESSAYKONKURRANSE

Annonse

Lenge motsto jeg fristelsen til å prøve kunst. På den engelske fotoskolen jeg studerte ved for ti år siden var det mange studenter fra Finland som drev med fotokunst. Det så jeg på som snobbete og kjedelig. Jeg sa til meg selv at slikt tørt svada skulle jeg aldri henfalle til, selv om jeg følte meg tiltrukket av den intellektuelle og hippe framtoningen samtidskunsten hadde.

En dag ble jeg imidlertid utfordret av en lærer til å gjøre noe virkelig personlig, noe som bare var for meg selv, og jeg ga etter. Resultatet ble et selvbiografisk videoverk om min egen familie. Jeg bestemte meg for å være klin ærlig med meg selv. Ikke pynte på noe som helst. Resultatet overrasket meg: Jeg hadde produsert kunst som var akkurat slik den skulle være for at jeg skulle like den. Opplevelsen av at medstudentene mine også ble grepet av den selvutleverende videoen min var like intens. Jeg var hektet.

Med tiden har kunsten min utviklet seg til å handle om helt andre ting, men jeg søker fortsatt etter å gjenoppleve dette første kicket.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem
Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme