Annonse
11:02 - 28. mars 2014

Katastrofen, vitenskapen og oss

Klimaendringene øker behovet for et samarbeid på tvers av kunnskapsfelt. Her spiller de humanistiske vitenskaper en stadig viktigere rolle, skriver Anders Ekström og Henrik Svensen.

De overlevende: Ti dager etter at tyfonen Haiyan la området i ruiner, deltok disse kvinnene i en katolsk prosesjon i Tolosa på øya Leyte. Filippinene, 18. november 2013. Foto: Philippe Lopez/Afp/NTB Scanpix
Annonse

ESSAY

Tyfonen Haiyan traff Filippinene med en hastighet på over 300 km/t i kastene fredag 8. november 2013. Den etterlot seg død og voldsomme ødeleggelser. Tretten millioner mennesker ble påvirket, flere enn fire millioner ble hjemløse og 8000 mennesker omkom. Samme fredag i november satt undertegnede, en idéhistoriker og en geolog, i et auditorium på Universitetet i Oslo. Flere enn femti forskere la frem sine resultater om hvordan de humanistiske vitenskapene kan bidra til å forstå naturkatastrofer.

Under de dramatiske hendelsene fikk vi en følelse av at tilnærmingen vår til naturkatastrofer bare var meningsløst akademikerprat. Nå i etterkant vil vi understreke at det motsatte er tilfelle. I en tid der naturkatastrofer øker i omfang, er det viktig å forstå hvordan katastrofene tolkes og håndteres av både myndighetene og av de som rammes direkte. Koblingen mellom naturvitenskap og kulturvitenskaper er egentlig helt vesentlig, både for fremtidig klimatilpasning og den pågående debatten om humanioras mulige krise.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mer fra Ideer

Men Nato og regjeringen har et forklaringsproblem, som utvalget ikke svarte på.
Stortingets rolle er ikke å fungere som en internasjonal domstol med folkerettslig spisskompetanse.