Annonse
11:02 - 28. mars 2014

Katastrofen, vitenskapen og oss

Klimaendringene øker behovet for et samarbeid på tvers av kunnskapsfelt. Her spiller de humanistiske vitenskaper en stadig viktigere rolle, skriver Anders Ekström og Henrik Svensen.

De overlevende: Ti dager etter at tyfonen Haiyan la området i ruiner, deltok disse kvinnene i en katolsk prosesjon i Tolosa på øya Leyte. Filippinene, 18. november 2013. Foto: Philippe Lopez/Afp/NTB Scanpix
Annonse

ESSAY

Tyfonen Haiyan traff Filippinene med en hastighet på over 300 km/t i kastene fredag 8. november 2013. Den etterlot seg død og voldsomme ødeleggelser. Tretten millioner mennesker ble påvirket, flere enn fire millioner ble hjemløse og 8000 mennesker omkom. Samme fredag i november satt undertegnede, en idéhistoriker og en geolog, i et auditorium på Universitetet i Oslo. Flere enn femti forskere la frem sine resultater om hvordan de humanistiske vitenskapene kan bidra til å forstå naturkatastrofer.

Under de dramatiske hendelsene fikk vi en følelse av at tilnærmingen vår til naturkatastrofer bare var meningsløst akademikerprat. Nå i etterkant vil vi understreke at det motsatte er tilfelle. I en tid der naturkatastrofer øker i omfang, er det viktig å forstå hvordan katastrofene tolkes og håndteres av både myndighetene og av de som rammes direkte. Koblingen mellom naturvitenskap og kulturvitenskaper er egentlig helt vesentlig, både for fremtidig klimatilpasning og den pågående debatten om humanioras mulige krise.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Nok en gang blir klassisistene karakterisert som konservative og reaksjonære
Journalisten kunne tatt buss fra Oslo til Göteborg klokken 9.
FFAC kan ha et oppriktig ønske om å hedre søstrenes kunstsamlermor.
Nevnte paragraf gir nemlig kun visse minoritetsgrupper, som Alis, et vern mot «dehumanisering» og andre «hatefulle ytringer».
«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»