Annonse
09:21 - 06. juni 2014

Hva vi ser på når vi ser på tennis

GRAND SLAM Tennis er en sport for alle lag av folket.

Mytiske kvaliteter: Hver kamp får farge av de ulike personlighetstypene og spillestilene som møtes, og man vet aldri hva som vil skje. Foto: Carlos Barria/NtB Scanpix
Annonse

ESSAY

Da Rafael Nadal kommer inn på det smekkfulle Campo Centrale på Foro Italico i Roma, hyler tilskuerne som for en popstjerne. Ikke minst kvinnene hyler. Hyler. Selv funksjonærene i trange skjørt og bluser – de ser alle ut som sekretærer i tv-serien Mad Men – glemmer det de holder på med, og lener seg frem for å se. Den 28 år gamle spanjolen, som opplever dette hver eneste arbeidsdag året rundt, på den kontinuerlige verdensturneen det profesjonelle tennissirkuset utgjør, løfter hånden til hilsen, uten å miste fokus på de tvangsmessige ritualene han er kjent for, i hver kamp han spiller.

Vi er i Roma for å overvære den siste oppkjøringsturneringen før det uoffisielle VM på grus, på Roland Garros-anlegget i Paris, der Nadal som vanlig er tittelforsvarer. Og for å se om det er sant som de sier, de som har vært her før, på riktig side av tv-kameraene: Du tror ikke dine egne øyne. Hva ser vi etter i tennis? Hvordan leser man denne sporten? Hvordan forklare at folk over hele kloden pakker seg sammen for å se to menn eller kvinner slå en ball frem og tilbake over et nett?

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Alle vet at forskning bygger på forskning.»
Jeg har aldri skrevet, som Oktober hevder, at forfatterens svenske kone først fikk lese Om våren etter at romanen var utgitt.
Hvordan forholder Den norske Forfatterforening seg til Schiøtz’ gjentatte bruk av foreningens beklagelse?