15:43 - 26. juni 2014

Hva mistet vi med Habsburgerriket?

Østerrike-Ungarn blir ofte fremstilt som en levning som måtte gå i oppløsning, men nyere forskning tyder på at Habsburgerriket var bedre tilpasset Sentral-Europas etniske mangfold enn de nasjonalstatene som fulgte det.

Flernasjonalt: I dette kartet fra 1918 kan man se de elleve viktigste folkeslagene i Habsburgerriket. Foto: David Rumsey Map Collection, www.davidrumsey.com

I år kommer vi til å bli fortalt mange ganger at attentatet mot den østerrikske tronfølgeren Franz-Ferdinand i Sarajevo 28. juni 1914 «tente en lunte» som fikk «den europeiske kruttønnen» til å eks-plodere. Dette er et misvisende bilde, og det er riktigere å si at både Tyskland og Østerrike-Ungarn bevisst kalkulerte med muligheten av en storkrig da de den påfølgende måneden fattet sine beslutninger.

Et avgjørende skritt ble tatt da Wien erklærte krig mot Serbia 28. juli, og denne datoen kan også betegnes som den dagen da Østerrike-Ungarn innledet sitt langsomme, fireårige selvmord. Høsten 1918 gikk staten endelig i oppløsning: en stat som siden 1500-tallet samlet de ungarske og bøhmiske kongerikene rundt habsburgernes østerrikske besittelser, og som siden omfattet deler av Balkan, Polen, Italia og Nederlandene.

Noen sørget over tapet av riket i de følgende tiårene. Mest kjent er kanskje nostalgien i den østerrikske forfatteren Joseph Roths Radetzkymarsjen (1932). Senere, mens han arbeidet målbevisst med å drikke seg i hjel i Paris, fulgte forfatteren historien frem til Tysklands anneksjon av Østerrike i Die Kapuzinergruft (1938). Ødeleggelsen av habsburgernes multinasjonale keiserrike så han nå i lys av Franz Grillparzers vers fra 1849: «Den moderne dannelsen går fra humanitet gjennom nasjonalitet til bestialitet.» En annen jødisk østerriker, Ruth Maier, tydde i sin dagbok til det samme sitatet for å tolke sine opplevelser høsten 1938. Kort tid etter la hun ut på den flukten som førte henne til Norge og som endte med deportasjon til Auschwitz.

Annonse

«Arbeidsgruppens rapport vil diskuteres på åpent og demokratisk vis»