Annonse
13:37 - 05. juni 2014

Fjellet og flommen

Hvert år føres milliarder av tonn sand og slam med elver ut i havet. Nå vet vi hvor det kommer fra.

Der det skjer: Fjellene er det mest dynamiske landskapet vi kjenner. ⇥Foto: Paula Bronstein/Getty Images
Annonse

FORSKNINGSFRONTEN

Elven var skitten og vannføringen høy. Fra broen kunne man se hvordan den hadde tatt seg til rette, bredt seg utover i terrenget og ned i kjellere, opp i campingvogner, over gater. Vannet var ikke til å temme. Det var snøsmeltingen som hadde skylden, det visste alle, godt hjulpet av regnet. Da vannet trakk seg tilbake, lå sanden og leiren igjen. Hvor kom materialet fra? Hva hadde det der å gjøre? En ny studie utgitt i tidsskriftet Geology gir svar.

En aldri så liten bombe ble sluppet i januar 2013. En studie av erosjon og landformer slo bena under den intuitive antagelsen at det meste av slammet som ender opp i havet, stammer fra fjellområder. I fjellene er skråningene bratte, vannet strømmer raskt og kan derfor plukke med seg både store og små biter av grunnen. Men Jane K. Willenbring og medarbeiderne hennes mente å kunne bevise at mye mer materiale stammer fra de relativt flate landskapene på kloden. Studien deres, som ble presentert i Geology, foreslo dermed at det flate og det jevne er viktigere enn det bratte og karrige, rett og slett fordi landskapstypen er mer utbredt. Studien vekket sterke følelser i forskermiljøene. Nå, et og et halvt år senere, er alt blitt snudd på hodet med en ny fagartikkel i samme tidsskrift. Tilnærmingen er den samme, metodene er tilnærmet identiske. Så hva har skjedd?

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»