Annonse
12:58 - 06. november 2014

Få høvelbenken tilbake i skolen

HÅNDVERK Det er en sterk kobling mellom fagbakgrunn og håndverkstra disjoner og innovasjon på teknologisk høyt nivå, skriver Dag Oppen Berntsen.

Full konsentrasjon: Sløydundervisning på Uranienborg skole i Oslo, cirka 1910. Faget handler om langt mer enn å lage brødfjeler, Dag Oppen Berntsen tar til orde for et «topphåndverksgymnas». Foto: Oslo museum
Annonse

ESSAY

I en sløydtime på barneskolen fikk vi som elever et visdomsord av sløydlæreren som har fulgt meg resten av livet: En skarp plystrelyd skar gjennom luften i sløydsalen som var fylt med lyden av høvler som bearbeidet trestykker som skulle bli til brødfjeler. Plystrelyden betød samling ved kateteret. Da alle sto i ring rundt kateteret, så læreren på oss og sa: «Har’u det ikke hue – så har’u det i henda! – trur’ere på det, guttær?» «Jaaaaa!» svarte vi kor. Han reiste seg, og gikk bort til vinduet og så ut. Så snudde han seg rundt og sa henvendt til oss: «Det må dere ikke tru på – det er det største vrøvl som noen gang er sagt – har’u det ikke hue, så har’u det ikke noe sted. Det kreves et godt hue for å bli gode håndverkere, skjønner dere!» Så henvendte han seg til en av elevene som fremdeles sto og høvlet, og spurte: «Danielsen – høvler du med hue eller henda?» «Med henda…» lød svaret. «Det kan jeg se», svarte læreren, «du må bruke hue skjønner’u…» Denne lille episoden illustrerer noe vi alle sammen vet, men likevel ikke greier å ta innover oss – nemlig at det menneskelige intellekt kan og må måles langs mange dimensjoner – hvis vi skal ha noe håp om å foreta en kartlegging som tar hensyn til at vi er forskjellige og at det er mange måter å være intelligent på.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»