Annonse
00:15 - 07. februar 2014

Et språk for lukt

Nevrovitenskap: Ord blir fattige, men ikke for alle.

Har nese, mangler ordforråd: Til tross for størrelsen på nesen har ikke mennesker flest godt nok ordforråd til å beskrive lukters abstrakte egenskaper. Motehuset Hermes' parfymemaker Jean-Claude Ellena (bildet) har bedre grep om duft enn de fleste. Foto: ANNE-CHRISTINE POUJOULAT/Afp/NTB Scanpix
Annonse

Tenk på en tomat. Forsøk å beskrive hvordan den ser ut. Du vil lett kunne sette ord på ulike trekk ved tomatens utseende, slik som farge, fasong og størrelse. Vi ville alle sagt at den er rund, rød og blank. Men prøv så å beskrive hvordan den lukter. Her vil de fleste av oss få problemer. Vi får mest lyst til å si at «den lukter tomat».

Det er en etablert oppfatning at mennesker er dårlige til å beskrive lukter. Lukt lar seg ikke abstrahere, har det vært hevdet. Når vi snakker om lukt, dreier det seg nesten alltid om kilden til lukten («det lukter kaffe»), en vurdering av den («det lukter vondt») eller en metafor («det lukter stramt»). Vi har ikke et ordforråd som spesifikt betegner lukters abstrakte egenskaper.

Den manglende evnen til å beskrive lukt har vært oppfattet som et universelt trekk ved mennesket, og har vært et sentralt premiss for tenkning omkring forholdet mellom språk og persepsjon. Imidlertid har det meste av forskning innen dette feltet til nå vært gjort i vestlige land. En ny studie fra et stammesamfunn i Sørøst-Asia kan tyde på at det finnes kulturer der evnen til å abstrahere lukt er langt mer utviklet.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Nok en gang blir klassisistene karakterisert som konservative og reaksjonære
Journalisten kunne tatt buss fra Oslo til Göteborg klokken 9.
FFAC kan ha et oppriktig ønske om å hedre søstrenes kunstsamlermor.
Nevnte paragraf gir nemlig kun visse minoritetsgrupper, som Alis, et vern mot «dehumanisering» og andre «hatefulle ytringer».
«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»