Annonse
01:00 - 31. oktober 2014

Et fugleperspektiv på det vi driver med

Kulturlivets største trussel er en oppmerksomhetskrise, skriver Knut Schreiner.

Illustrasjon Espen Friberg / Yokoland
Annonse

KRONIKK

Som en av de inviterte i Kulturrådets «kunstnerpanel» på deres årskonferanse sitter jeg i en talkshow-sofa sammen med en forfatter, en billedkunstner, en kunsthåndverker og en scenekunstner. På den ene siden er vi, kunstnere og kulturprodusenter, gitt en sentral rolle som drivkrefter i utviklingen av det moderne Norge. På den annen side er vi her som aktører under økonomisk press.

Jeg ønsker ikke å snakke om mitt eget felt – musikk – og hvordan noe er truet. Jeg vil heller ikke si noe om kunstens oppgave i samfunnet eller kunstnerrollen. Jeg vil heller ikke diskutere offentlig versus privat finansiering.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Forfatterforeningen har beklaget den formen æresrettens arbeid tok.»
«En æresdom kan, i motsetning til en landssvikdom, ikke sones.»
«Det er ikke treffende å karakterisere forslaget som masseovervåkning av egne innbyggere.»
«Det er både trist og provoserende at Kyrre Wathne tillater seg å si noe så historieløst og reduserende.»
«Roar Hagen unnlater konsekvent å forholde seg til hva forskningen på klasse egentlig går ut på.»