Annonse
13:08 - 02. januar 2014

En ulmende revolusjon

Storskala genundersøkelser blir billigere, men vi vet ennå lite om hvordan resultatene kan utnyttes.

Genmedisin: Ved universitetene forskes det på spreng i håp om å kunne bruke genteknologi til medisinske formål i større grad enn hva som er mulig i dag. Foto: Agapito Sanchez / AP / NTB Scanpix
Annonse

Den naturvitenskapelige forsk­ningsfronten flyttes ofte fremover av ny teknologi, noe de siste tiårs utvikling innen genetikk er et slående eksempel på. En sammenslutning av forskningsgrupper fra verdens ledende genetiske laboratorier brukte årene mellom 1990 og 2003 til å kartlegge det humane genom, med et budsjett som er anslått til totalt tre milliarder dollar. I dag kan man lese et menneskes genetiske kode på 24 timer for mindre enn 5000 dollar.

 

Forklaringen bak tallene er det siste tiårets utvikling innen såkalt neste-generasjons sekvenseringsteknologi. Dette dreier seg om avanserte laboratorieinstrumenter der man har utviklet løsninger for å avstedkomme bittesmå bio­kjemiske reaksjoner parallelt på små glassplater eller chip’er, og registrere data fra tusenvis av punkter samtidig. Slike teknikker har i senere år gjort det mulig å generere genetiske data i en skala som for få år siden ville vært helt utenkelig. Dette har vært verdifullt for grunnforskningen og åpnet for ny innsikt. Likevel er hverdagen i helsevesenet foreløpig nærmest uberørt av dette teknologiske paradigmeskiftet. Det har lenge vært spådd at genetikken vil spille en viktig rolle i utviklingen av skreddersydd medisin, der behandlingen er individuelt tilpasset den enkelte pasients genprofil og livssituasjon. Hvorfor er vi ikke der ennå?

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»