Annonse
00:30 - 17. januar 2014

Dyden går amok

Fortellingen om Danmark som frisinnets land ender i nettporno og Lars von Trier, skriver Søren Birkvad.

Hardcore: Å gi faen i det bonerte er et ideal som forener høyre og venstre i Danmark, skriver Søren Birkvad. Få inkarnerer grenseoverskridelsen som kunstnerisk praksis som Lars von Trier. Foto: Christian Geisnæs/Zentropa Entertainments
Annonse

Da den mangeårige lederen av det nasjonalkonservative og innvandringskritiske Dansk Folkeparti, Pia Kjærsgaard, i et intervju for et par år siden ble spurt hva hun ville fremheve som en «dansk verdi», svarte hun: «frigivelsen av porno». Kjærsgaards uttalelse henviser til det ene tilfellet av to ganger femten minutters berømmelse, som Danmark har nytt godt av: Som det første land i verden oppga Danmark i 1969 all voksensensur. De andre femten minuttene tilhører krisen rundt Muhammed-tegningene i 2005, selv om også enkelte nordmenn vil huske saken fra begynnelsen av 1970-årene om kunstneren Jens Jørgen Thorsens filmprosjekt om Jesu Kristi seksualliv.

Det grenseoverskridende er en dansk kjerneverdi. Voksensensurens opphevelse på slutten av sekstitallet relaterer til skapelsesberetningen i dansk nåtidsmentalitet: I begynnelsen var Synden, men så kom Frigjortheten. Å gi faen i det bornerte er et ideal som forener høyre og venstre i Danmark, selv om det i dag (i innvandringsspørsmålet) er høyrekreftene som forsvarer retten til å være «uanstendig». Danmarks image som ytringsfrihetens og den frie kjærlighetens nisjeland stammer fra «’69», men det må innskrives i en større historie, som heller ikke Norge slipper unna. Det er en moderne fortelling som begynner med større åpenhet og mer demokrati, og ender i nettporno og Lars von Trier.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Det er kvalifisert galt å påstå at Forfatterforeningen ikke kan omgjøre dommene.»
«Poenget var ikke at André Bjerke var frifunnet, men at han slapp ytterligere straff.»
«Kompaniet hevder de har «nye funn» – men i realiteten driver de med systematiske forglemmelser.»