Annonse
13:38 - 25. april 2013

Trærne forteller

Hva: Temperaturen til kontinentene de siste to tusen årene. Hvem: Et stort internasjonalt prosjekt for å sette fortidens klima i system. Betydning: Viktig for å forstå naturlige klimavariasjoner og regionale forskjeller.

Kunnskapsbase: Trærne har gitt oss kunnskap om varmeperioder, den lille istid og året da sommeren aldri slo ut i full blomst. Foto: Henrik H. Svensen
Annonse

FRA FORSKNINGSFRONTEN

Et tre blåser overende og synker ned i det bløte bunnslammet. Da en forsker heiste opp treet fra innsjøen mer enn tusen år senere, så stammen forbausende frisk ut. Et kjernebor ble hentet fra ryggsekken og en sylinder boret ut av den harde stammen. Med det blotte øyet så hun hvordan rekkefølgen av de tykke årringene ble avbrutt av tynne og knapt synlige soner. Forskeren kunne ikke vente lenger, og tok av seg hanskene. Hun måtte kjenne på det ru og våte treverket, telle årringene, trekke de eldgamle molekylene opp gjennom nesen og ned i lungene.

Lignende historier gjentar seg over hele verden. Gamle trær oppdages og analyseres. Noen fra innsjøer, andre fra gamle, laftede tømmerhus. Fra analysene får man informasjon om lengden på vekstsesongene og dermed indirekte forståelse av fortidens klima. Trærne har gitt oss kunnskap om varmeperioder, den lille istid og året da sommeren aldri slo ut i full blomst. Men det er mer å undersøke: iskjerner fra Arktis, Sør-Amerika og Antarktis, gammelt slam fra hav og innsjøer, stalagmitter fra kalksteinsgrotter i Nordland. Dette er fragmenter av Jordens enorme arkiv, og de fungerer som våre termometre fra tider da termometre ikke fantes.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Er kjæresten min sitt etiske standpunkt så langt fra mitt eget at vi vil bruke tiden vår på å endre hverandre, eller bør vi slå opp?»
«Vi gjør klokt i å omfavne Plan S som et middel på vei mot kvalitetsmessig bedre forskning.»
«Klassisk musikk fortjener bredde og bør gi lytterne frihet til å velge egne rammer for musikkens opplevelser.»