Annonse
10:42 - 13. september 2013

Prisen for eliten

Vitenskapskrigene er over, hevder Tore Wig, før han selv går i krigen mot antipositivistenes dominans blant vinnerne av Holbergprisen. Styret vil undersøke om de har slagside.

Banebrytende eller antikvert? Holbergprisvinner Bruno Latour, sentrum for et nytt kapittel i positivisme-striden. Foto: Manuel Braun
Annonse

Stipendiat Tore Wig kritiserer Holbergprisen for ensidig å promotere antipositivister, i en kronikk i Morgenbladet 6. september. I kronikken deler Wig samfunnsforskningen i to tilnærminger, der de positivistiske er opptatt av å finne årsakssammenhenger, generalisere og teste, mens de antipositivistiske er skeptiske til å bruke naturvitenskapens metoder i samfunnsforskning.

Filosof og samfunnsforsker Jon Elster har tidligere kritisert Holbergprisens valg av prisvinnere, først Julia Kristeva (2006) og årets prisvinner Bruno Latour. Wig mener problemet «stikker dypere» enn Elsters kritikk. Ifølge Wig mangler prisen bredden som forutsettes i formålet, og «neglisjerer brorparten av samfunnsvitenskapelig forskning».

Wig skriver at prisen representerer «en antikvert avkrok av samfunnsforskningen» og «navlebeskuende akademisk nytale», og dermed gir et skjevt og feilaktig bilde av fagene den er ment å løfte.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Roar Hagen unnlater konsekvent å forholde seg til hva forskningen på klasse egentlig går ut på.»
«Jo mindre strenge opptakskravene er, jo mindre tillit vil staten ha til medlemsvalgte stipendkomiteer.»
«At et samlet fagmiljø kritiserer loven, bør få alle varsellamper til å ringe.»