Annonse
13:53 - 08. november 2013

På grensen

Den biologiske komponenten i personlighetsforstyrrelser har vært underkjent. Nye nevrologiske data gjør oss klokere på borderline-diagnosen.

Foto: Ellen Lande Gossner
Annonse

«Er personlighetsforstyrrelser viktige?»

Sir Michael Rutter stiller spørsmålet sitt til en forsamling på godt og vel 600 psykiatere og psykologer, men det er retorisk ment. Som professoren ved King’s College i London svarer med en gang fra talerstolen: «Ja, de er viktige. Fordi pasientene har store vanskeligheter, og fordi de lider.»

Det snakkes mye om lidelser på det københavnske hotellet der International Society on the Study of Personality Disorders møtes til 25 års jubileumskongress. Garvede terapeuter forteller, også nedenfor talestolen, om pasienter med liv som styres av voldsomme følelsesmessige svingninger, og mennesker som faller ut av både arbeidsmarked og familieliv fordi de ikke greier å opprettholde normale sosiale relasjoner. Pasienter som ikke kan medisineres ut av problemene sine, og som behandlingssystemet ofte møter med både mistro og en viss oppgitthet.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»