Annonse
04:58 - 12. april 2013

Nerdrums annen front

Odd Nerdrum tilfører sivilisasjonskritikken hos Den annen front en sanselig kroppslighet.

Odd Nerdrum: Spedbarn, 1994. 85 x 85 cm. Alle bilder fra Barbara Vetlands bok Tidløs omsorg.
Annonse

ESSAY

«Av en eller annen mysteriøs grunn dukker det tidvis opp ubetingede enere i norsk kultur. Sjelden formår vi å gi dem produktive vilkår. Kombinasjonen av kulturbyråkrati, organisasjonsvelde og smålighet, også det, kan virke lammende på enhver skapende kraft.» Slik innledet jeg mitt portrett av Sverre Fehn, et lysende verdensnavn i arkitekturen, men i en årrekke nærmest ikke-eksisterende i norsk offentlighet. Om Odd Nerdrum kan en knapt si at han har vært ikke-eksisterende i norsk offentlighet. Han har tvert om vært vedvarende til stede siden 1960-tallet – også når han har vært fraværende. Men i det øvrige kunne formuleringene ha vært myntet også på Odd Nerdrum.

«[M]ot utgangen av 1950-årene var den nonfigurative modernisme etablert som en ledende kraft i norsk kunst», skriver Hans-Jakob Brun i Norsk malerkunst (1993). 1960-tallet ble tiåret for modernismens store gjennombrudd i norsk kunstliv. Det var mot denne hegemoniske modernismen Odd Nerdrum opponerte allerede i 1964 i sin debut i Kunstnerforbundet. Ole-Henrik Moe, direktør for Henie-Onstad-museet og en av de modernistiske smaksdommere, bemerket i sin omtale av utstillingen Nerdrums talent – «med utrolig dyktighet modellerer [han] frem sine figurer i en slags lys-dunkel stil» – men man kunne ikke, som Nerdrum, helt enkelt «ignorere en menneskealders fremstøt mot abstraksjonens yttergrenser». Det var imidlertid nettopp hva Nerdrum i sitt maleriske virke skulle og ville gjøre. Mer enn noen ble Nerdrum opponenten mot det modernistiske hegemoni i norsk kunstverden: Han etablerte en figurativ motfront – en annen front – til hovedfronten.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Nok en gang blir klassisistene karakterisert som konservative og reaksjonære
Journalisten kunne tatt buss fra Oslo til Göteborg klokken 9.
FFAC kan ha et oppriktig ønske om å hedre søstrenes kunstsamlermor.
Nevnte paragraf gir nemlig kun visse minoritetsgrupper, som Alis, et vern mot «dehumanisering» og andre «hatefulle ytringer».
«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»