Annonse
11:23 - 22. november 2013

Kreftgenetikkens muligheter

Forståelsen av kreft som mutasjon kan forløse medisinen.

Fotballgal: Hvis man regner med alle former for genetisk variasjon, deler vi ikke «99 prosent av arvematerialet med sjimpansene», men snarere 96 prosent. Her varmer en sjimpanse opp til VM i fotball i Sør-Afrika i 2010. Foto: Ariel Schalit / NTB Scanpix
Annonse

Mennesker og sjimpanser deler 99 prosent av arvematerialet», sier en av disse faktasetningene som er så fascinerende at de gjentas til stadighet, og ender opp som en slags løsrevet partikkel av allmennkunnskap. Nå kan det riktignok vise seg at det reelle tallet ligger nærmere 96 prosent, hvis man regner med alle former for genetisk variasjon. Vi har også nylig fått lære at sjimpansen ikke er alene om å være vår nærmeste slektning, men må dele plassen med dvergsjimpansen, også kalt bonobo. Så følger gorilla, mens orangutangen er den blant menneskeapene som skiller seg mest fra oss.

Denne måten å granske likheter og forskjeller i arvematerialet på kalles komparativ genomforskning og har tradisjonelt blitt brukt til å sammenligne ulike arter av dyr og planter. Men en serie artikler som nylig ble publisert av det amerikanske forskningsprogrammet Cancer Genome Atlas Research Network, viser at slike metoder kan være verdifulle også for nye formål. Ved å betrakte celler fra ulike krefttyper omtrent som om de kom fra forskjellige arter, belyser forskerne genetisk slektskap, særegenheter og fellestrekk mellom sykdommer som tarmkreft, brystkreft, leukemi, lungekreft og hjernesvulst.

I motsetning til hva betegnelsen «kreftgåten» kan gi inntrykk av, har den grunnleggende biologiske mekanismen som ligger bak utvikling av kreft vært kjent lenge. Arvematerialet i cellene våre er utsatt for skader. Hvis disse ikke rettes opp av cellenes reparasjonsmekanismer, kan de gi permanente endringer i DNA, såkalte mutasjoner. Når mutasjonene rammer viktige gener, kan det endre cellens funksjon. Kreft oppstår når en celle har pådratt seg et helt sett av uheldige DNA-skader, som til sammen gjør at den kommer ut av kontroll. De ondartede cellene vil dele seg uhemmet, krysse naturlige grenser i kroppen og forstyrre arbeidet til de normale cellene omkring.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Historia om Heinrich Glogau kunne gått i gløymeboka.»