Annonse

Annonse

14:38 - 13. juni 2013

Kampen om kunnskapen

Kan brukarerfaring frå psykiatrien bli gyldig kunnskap?

Illustrasjon: Ellen Lande Gossner

Gjennom eit par hundreår har medisinen forsøkt å gjere greie for galskap som biologiske sjukdomar. Dette er kjernen i psykiatriens kunnskapssyn, det som legitimerer at denne disiplinen utøver diskursivt og institusjonelt hegemoni. Men psykiatrien, vitskap som den vil vere, har aldri funne indre fred i ei sams grunnforståing av kva som er rette perspektiv å skjøne gjenstandfeltet sitt. Den biomedisinske modellen har stendig blitt utfordra av fleirfaglege sosiale og psykologiske tilnærmingar utan at desse har hatt gjennomslag. Sidan 1980-talet har det biomedisinske grunnsynet rula, inspirert av framgang i nevrobiologi, genforsking og suksessen til den amerikanske psykiaterforeninga sitt diagnosesystemet DSM – og bakom syng farmasøytindustrien, kanskje på siste verset? Eit teikn på ei muleg nedgangstid er at den siste versjonen av DSM har møtt sterk kritikk, også frå eigne rekker. Det amerikanske National Institute of Mental Health (ei blanding av helsedirektoratet og forskningsråd på feltet) har vendt tommelen ned. Kva kjem i staden? Det veit ingen. Det vi veit er at feltet er splitta, no som før. Dei to hovedposisjonane er eigentleg desse: Kan psykosen best skjønast utanfrå – som objektiverbare biologiske feil uavhengig av den sjuke sjølv? Eller har vi å gjere med fenomen som djupast sett er forankra i dei menneskelege grunnvilkåra, og difor må skjønast innanfrå i lys av subjektet sin erfaring?

 

Psykiatrien sjølv kan berre skjønast som historie. Den blei iscenesett i opplysningstidas kunnskapsoptimisme som ein proklamasjon om orden, ein lovnad om å sette tinga på plass. Galskapen var eit problem som skulle løysast – slik ein elles tok kontroll over naturen for å meistre den og forbetre den. På same vis som ein ved hjelp av vitskapen meinte å kunne bestemme plantar og dyr sin nøyaktige plass i naturen, kunne også mennesket og dei menneskelege variasjonane ordnast. Den tyske legen Emil Kraepelin (1856–1926) hadde sett framgangen som den biologiske vitskapen hadde hatt i somatisk medisin, og meinte den måtte leggast til grunn også for studiar av psykiske sjukdomar.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.

Annonse

Sommerkampanje med 50% rabatt på abonnement. Trykk her for bestilling.

Mer fra Ideer

Kritikken handler om Moenes selektive Marx-hyllest og overdrevne festtale, som i sum er egnet til å tegne et villedende glansbilde av Marx’ tenkning.