Annonse
15:34 - 06. juni 2013

Hva har det med olje å gjøre?

Tesen om en generell ressursforbannelse stemmer ikke.

Annonse

DOKTOREN SVARER

Ingrid Bjartveit Krüger disputerte 15. mai ved Universitetet i Oslo med avhandlingen «What’s Oil Got to Do With It? Essays on the Political Economy of Resource Rich Countries».

– Påstanden om ressursforbannelsen er velkjent. Men du finner bare delvis empirisk støtte for denne tesen?
    – Jeg finner at olje har en negativ effekt på demokrati på tvers av land, mens mineraler som kobber og tinn ikke har det.
    – Men før vi går videre, kan du oppsummere teorien om ressursforbannelsen for oss?
    – Michael Ross publiserte i 2001 en banebrytende empirisk undersøkelse ved bruk av landdata målt over tid. Ross konkluderte at høy forekomst av naturressurser, da både olje og gass og mineraler som kobber og tinn, målt ved eksportens andel av bruttonasjonalproduktet (BNP), er skadelig for graden av demokrati. Jeg fant noen datafeil og gjentok analysen med korrigerte demokratidata. Jeg fant da ikke lenger støtte for at mineraler er skadelig for demokrati. Jeg gjentok også analysen med nyere data og fikk tilsvarende resultater.
    – Det er altså ikke grunnlag for å snakke om en generell ressursforbannelse, men en olje og gass-forbannelse?
    – Det kan se ut til at graden av ressursavhengighet er avgjørende i denne konteksten. For land som er avhengig av eksportinntekter fra olje og gass, utgjør eksportinntektene jevnt over en vesentlig større andel av BNP enn for de som eksporterer mineraler.
    – Så problemet kan være store eksportinntekter?
    – Ja, det er en mulig forklaring. Å forsøke å hindre demokratisering gjennom å bygge opp politiet, militæret eller ved hjelp av økonomiske frynsegoder er kostbart og krever store inntekter. Et vanlig eksempel på et økonomisk frynsegode i udemokratiske, oljerike land er billig bensin.
    – Billig bensin brukes for å stagge folks aggresjon?
    – Det kan i hvert fall tenkes å være en motivasjon fra myndighetenes side å oppnå dette. Jeg argumenterer for at billig bensin i oljerike, udemokratiske land kan forklares politisk. Opec-landene har svært billig bensin, og du ser det samme hos andre oljerike, udemokratiske land. Billig bensin og begrenset ytringsfrihet, eller mer generelt restriksjoner på borgerrettigheter, opptrer ofte sammen.
    – Hvis vi kan frikjenne mineralene kobber og tinn, hva med andre ressurser fra utvinningsindustrien, som gull, koltan og diamanter?
    – Jeg har ikke forsket på dette selv. Diamanter er typisk blitt forsket på i en annen kontekst, hvor man ser på sammenhengen mellom naturressurser og konflikt.
    – Har Norge unnsluppet ressursforbannelsen fordi vi hadde stabile institusjoner på plass før vi fant olje?
    – Norge var demokratisk før olje ble oppdaget, i motsetning til for eksempel golfstatene. Dette vil kunne ha betydning for bruken av oljepengene. På tvers av land med få restriksjoner på borgerrettigheter, finner jeg ingen effekt av oljeinntekt på innenlandsk bensinpris. Bensinprisene varierer blant disse landene. USA har billig bensin, mens prisene i for eksempel Danmark og Storbritannia ligner mer de norske. Kalle Moene og Halvor Mehlum fra ESOP-senteret ved UiO har sammen med Ragnar Torvik ved NTNU undersøkt temaet i en annen kontekst, ved å se på økonomisk vekst. De fant at effekten av naturressurser på vekst avhenger av hvor gode institusjonene i landet er. 

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme
Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem