Annonse
12:24 - 30. mai 2013

Fremtidens Bangladesh

I bangla-science fiction messer diktatoriske marsboere om postkoloniale problemer, mens geléfigurer parodierer det ariske Übermensch.

Annonse

DOKTOREN SVARER

Bodhisattva Chattopadhyay disputerer 7. juni ved Universitetet i Oslo med avhandlingen «Bangla Kalpabigyan: Science Fiction in a Transcultural Context».

– Science fiction (SF) ble i kolonitidens Bengal brukt til å kritisere koloniherrene. Hvordan?
    – På en rekke måter. Noen ganger ved å parodiere ideen om en overlegen rase, som ofte ble brukt som en begrunnelse for kolonialismen, for eksempel i Jagadananda Rays «Journey to Venus» (1914), eller ideen om det ariske overmennesket i Hemendrakumar Rays «Inhuman Man» (1950). Parodi og satire dominerer innen bangla-science fiction. Et tidlig eksempel er «Runaway Cyclone» (1896), skrevet av den verdensberømte vitenskapsmannen Jagadish Chandra Bose. I denne historien viser det seg at hele den vitenskapelige institusjonen er fullstendig inkompetent og ikke klarer å løse et vitenskapelig problem, mens protagonisten fra Bengal løser problemet på en humoristisk måte. Han stilner en syklon i Det indiske hav med en flaske hårolje. Det spesielle med bangla-science fiction er at fortellingene også er selvkritiske, som all god satire jo skal være.
    – Så dette var lavmælt latterliggjøring, ikke høylytt protest?
    – Ja, dette er satire, målet er å latterliggjøre, ikke å starte noen protestbevegelse. Protagonistene vinner frem, til tross for at de gjør små ting, i motsetning til den britiske kolonialismen og vitenskapen, som ville bringe hele verden inn i sitt system. Bangla-science fiction viser ofte hvordan små handlinger utført av de koloniserte kan endre verdenshistorien.
    – Hva med begrepet «science», vitenskap, er det forskjell på hvordan det brukes?
    – Ja, helt klart, og det er interessant å se på hvilken rolle vitenskapen spilte i kolonialismen. Science fiction i kolonitidens Bengal utviklet seg parallelt med britisk science fiction på 1800 og 1900-tallet. Når vi sammenligner britisk og bangla-science fiction, ser vi at spørsmål om historie og identitet henger tett sammen med forståelsen av nettopp begrepet vitenskap. Det engelske «science» brukes ofte nokså smalt, der naturvitenskap er kjernen. Bangla-kulturen har en mye bredere forståelse av vitenskap (bigyan), enn den britiske. Innen bangla science fiction trekkes også mytologiske figurer inn, i tillegg til marsboere. På bangla fikk sjangeren navnet «kalpabigyan», og «kalpabigyan» rommer altså mye mer enn den tradisjonelle sjangerforståelsen av science fiction. 
    – Mange av disse fortellingene har tidligere ikke vært tilgjengelig for et internasjonalt publikum?
    – Det stemmer; jeg har oversatt fem historier og lagt dem ved avhandlingen slik at ikke bare akademikere, men også andre science fiction-fans kan få smaken av bangla science fiction.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»