15:41 - 05. september 2013

En fremmedgjørende pris

Holbergprisen gir et skjevt og feilaktig bilde av fagene den er ment å skulle løfte frem for allmennheten.

En holbergsk pris: Ludvig Holberg (1684–1754) var en opplysningstenker, med forakt for akademisk snobberi. Holbergs teaterstykke Erasmus Montanus er nettopp en satire over akademisk forfengelighet. En pris i Holbergs ånd ville vært bredere enn dagens pris, skriver Tore Wig. Foto: NTB Scanpix

«Holbergprisen er en skandale», skrev Jon Elster da juryen ga prisen til Julia Kristeva. Han gjentok kritikken i år da Bruno Latour fikk den. Problemene med Holbergprisen er imidlertid mye større enn «Elster-debatten». Vitenskapskrigene er over, og det er få som er tjent med episodiske repriser i norske aviser. Hovedproblemet med Holbergprisen ligger et annet sted: Nemlig i mangelen på bredde.

Holbergprisen er en årlig pris på 4,5 millioner kroner med det overordnede formål å «øke oppmerksomheten og den allmenne statusen til samfunnsvitenskap og humaniora».

Dessverre mangler prisen den faglige profilen som bør følge med en slik målsetning. I praksis neglisjerer prisen brorparten av samfunnsvitenskapelig forskning ved å utelukkende premiere bidrag som kan plasseres i en antipositivistisk tradisjon. Det gjør at Holbergprisen gir et skjevt og feilaktig bilde av fagene den er ment å skulle løfte frem for allmennheten.

Annonse

«Æresrettsutvalget har dokumentert den grunnleggende mangel på legalitet for opprettelsen av æresretten.»
«Er ikke Schiøtz i stand til å se at hans faglige integritet og tyngde dermed settes i et merkelig lys?»