Annonse
04:30 - 11. januar 2013

En demokratisk åndsaristokrat

Asbjørn Aarnes hadde noe så uvanlig som akademisk hjertevarme.

Frankofil: Asbjørn Aarnes, her med en bok av Emmanuel Levinas. Arkivfoto: Richard Eriksen
Annonse

NEKROLOG
ASBJØRN AARNES 1923–2013

Jeg møtte Asbjørn Aarnes første gang to ganger. I 1960 fikk jeg mellom hendene Brytninger i tidens tankeliv, som nettopp var utkommet som første bind i Idé og tanke, som ble en skjellsettende serie, redigert av Egil A. Wyller og Aarnes. I åpningsessayet førte Aarnes oss inn i fransk fenomenologi og eksistensfilosofi – og derved også i sin egen idéverden. Aarnes’ opponent var Arne Næss i velkjent lekende positur.

Aarnes ettersporet i sitt forfatterskap stadiene i fransk idéliv frem til romantikeren Gérard de Nerval og postromantikeren Charles Baudelaire. Nerval viser oss med Aarnes’ formulering «diktningens psykiske alvor»: «Han må betale for hver linje med lidelse.» «Musen kom flyvende inn i meg som en blid fugl, men den fór ut igjen med ville skrik,» skrev Nerval. Hos Aarnes fór den ut til Baudelaire, modernismens estet, og til Franz Kafka, den angstfylte modernitetens realist.

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

 

 

Mer fra Ideer