Annonse
04:30 - 11. januar 2013

En demokratisk åndsaristokrat

Asbjørn Aarnes hadde noe så uvanlig som akademisk hjertevarme.

Frankofil: Asbjørn Aarnes, her med en bok av Emmanuel Levinas. Arkivfoto: Richard Eriksen
Annonse

NEKROLOG
ASBJØRN AARNES 1923–2013

Jeg møtte Asbjørn Aarnes første gang to ganger. I 1960 fikk jeg mellom hendene Brytninger i tidens tankeliv, som nettopp var utkommet som første bind i Idé og tanke, som ble en skjellsettende serie, redigert av Egil A. Wyller og Aarnes. I åpningsessayet førte Aarnes oss inn i fransk fenomenologi og eksistensfilosofi – og derved også i sin egen idéverden. Aarnes’ opponent var Arne Næss i velkjent lekende positur.

Aarnes ettersporet i sitt forfatterskap stadiene i fransk idéliv frem til romantikeren Gérard de Nerval og postromantikeren Charles Baudelaire. Nerval viser oss med Aarnes’ formulering «diktningens psykiske alvor»: «Han må betale for hver linje med lidelse.» «Musen kom flyvende inn i meg som en blid fugl, men den fór ut igjen med ville skrik,» skrev Nerval. Hos Aarnes fór den ut til Baudelaire, modernismens estet, og til Franz Kafka, den angstfylte modernitetens realist.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»