11:21 - 08. november 2013

Dragningen mot en konge

For noen av oss er sjakk en lidenskap som lokker med å sluke all oppmerksomhet, dag og natt.

Foto: Kent Skibstad / NTB scanpix

«Sjakk er for mye kunst til å kalles vitenskap, for mye vitenskap til å kalles idrett og for mye idrett til å kalles kunst.» Slik lyder et kjent sitat om hva sjakk egentlig er. For noen er sjakk ganske enkelt hele livet. Men for meg er spørsmålet: Livet eller sjakk? Brikkene er ikke engang virkelige, de er bare symboler på aktører på en slagmark man forestiller seg – på et kvadratisk brett med 64 ruter. Jeg kan da ikke la meg svinne hen i en fantasiverden med sjakkbrikker surrende rundt i hodet?

Eller kan jeg det? Kan sjakken dekke alle mine åndelige behov? Kan jeg gi blaffen i jobb og karriere og alt som andre strever etter? Kan jeg la sjakken sluke hele døgnet? Dragningen er der.

I en turnering i Barcelona sist sommer spilte jeg hvit i et parti som startet som følger: 1.c4 Sf6 2.Sc3 c5 3.Sf3 d5 4.cxd5 Sxd5 5.e4 Sb4 6.Lc4 Sd3+ 7.Ke2 Sf4+ 8.Kf1 Se6 9.b4 cxb4 10.Se2 Sc7 11.Sg3 e6 12.Lb2!

Annonse

«Bombasterier, postmodernistisk forhold til sannhet og verbale trylletriks.»
«Hele Norge har fått syn for sagn om hvordan kapital kan kjøpe innflytelse.»
«Jeg mener at enhver har krav på samme rettssikkerhet som alle andre.»