Annonse
09:43 - 25. oktober 2013

Det vi trodde vi visste

Hva: En stor klimaendring fant sted på Jorden for 56 millioner år siden. Nå er det foreslått at oppvarmingen kan ha tatt kun 13 år – ikke opptil 30 000 år som tidligere antatt. Hvem: To amerikanske geologer har undersøkt slamavsetninger i Nord-Atlanteren. Betydning: Hvordan kan det globale klimaet endres så raskt? Må alle eksisterende hypoteser forkastes?

Vulkanisme: Glohet lava på havbunnen ved West Mata-vulkanen i Stillehavet. Utslipp av metan dannet under smelting av skifer ved undersjøiske vulkanutbrudd i Nord-Atlanteren er bare én hypotese for den raske klimaendringen for 56 millioner år siden. Foto: NSF NOAA/NTB Scanpix
Annonse

FRA FORSKNINGSFRONTEN

Krokodiller på Grønland, palmer omkring Nord-Atlanteren: Dette var blant konsekvensene av den globale oppvarmingen som fant sted for 56 millioner år siden. Et varmt klima preget nordområdene. Havet ble surere. Alle er enige om at hendelsen, som kalles PETM (Paleocene-Eocene Thermal Maximum), ble forårsaket av store utslipp av metan og karbondioksid til atmosfæren. Hvor kom karbonet fra og hvor raskt skjedde utslippene? En ny studie av hendelsen, publisert i tidsskriftet PNAS nå i oktober, kan bli en utfordring for fagmiljøene – for konklusjonene er radikale. Det er ikke usannsynlig at hansker vil kastes, krutt hentes frem og avstander skrittes opp.

Årsaken til oppstyret har med tidsskalaen å gjøre. Geovitenskap forbindes ofte med lange tidsperspektiver og millioner av år. Likevel vet vi jo at endringer og prosesser på Jorden kan være svært raske, enten det gjelder klimavariasjoner, vulkanutbrudd eller oversvømmelser. Utfordringen er at Jordens arkiver, altså informasjon som kan hentes ut av lag på lag med sten eller slam, ikke har god nok oppløsning til å registrere detaljene. Kortvarige hendelser glattes ut, og bare trendene blir synlige for oss.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Klassisk musikk fortjener bredde og bør gi lytterne frihet til å velge egne rammer for musikkens opplevelser.»
«Er kjæresten min sitt etiske standpunkt så langt fra mitt eget at vi vil bruke tiden vår på å endre hverandre, eller bør vi slå opp?»
«Vi gjør klokt i å omfavne Plan S som et middel på vei mot kvalitetsmessig bedre forskning.»