Annonse
13:11 - 23. mai 2013

Den norske byrde

For å forsvare norsk olje- og gassutvinning konstruerer regjeringen etiske dilemmaer som ikke finnes.

Pass på! Farlige leker må behandles med forsiktighet. Men Jens Stoltenbergs kongstanke for en rettferdig fordeling av utslipp, fungerer ikke etter hensikten. Her fra 1996, med en modell av en oljeplattform. Foto: Knut Falch / NTB Scanpix
Annonse

KRONIKK

I en kronikk i Morgenbladet 1. februar («Skinnhellig energipolitikk») gikk Nils Faarlund sterkt i rette med regjeringens utbygging av fornybar energi og de naturinngrepene det medfører her til lands. Dette skjer i ly av argumentet om at vi må produsere mer fornybar energi for å imøtegå klimatrusselen og samtidig, pussig nok, bekjempe verdens fattigdom. Hadde Faarlund orientert seg bredere, ville han fort oppdaget at argumentasjonen ikke bare gjelder satsing på fornybar energi (hvor klimapoenget, i det minste, kunne gitt en viss mening). Nøyaktig de samme argumentene brukes for å forsvare norsk olje- og gassutvinning.

Å forene en fornuftig klimapolitikk med forsvar for norsk olje og gass er åpenbart ikke en oppgave som innbyr til inngående logisk argumentasjon. I stedet har regjeringen lagt en dristig retorisk strategi, som er urovekkende samstemt med oljenæringen. Vi må velge, sier regjeringens oljeapologeter. Mellom kinesisk kull og norsk gass. Mellom naturvern og solidaritet med verdens fattige. Opplagte etiske forhold vendes til etiske dilemmaer.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»