Annonse
13:11 - 23. mai 2013

Den norske byrde

For å forsvare norsk olje- og gassutvinning konstruerer regjeringen etiske dilemmaer som ikke finnes.

Pass på! Farlige leker må behandles med forsiktighet. Men Jens Stoltenbergs kongstanke for en rettferdig fordeling av utslipp, fungerer ikke etter hensikten. Her fra 1996, med en modell av en oljeplattform. Foto: Knut Falch / NTB Scanpix
Annonse

KRONIKK

I en kronikk i Morgenbladet 1. februar («Skinnhellig energipolitikk») gikk Nils Faarlund sterkt i rette med regjeringens utbygging av fornybar energi og de naturinngrepene det medfører her til lands. Dette skjer i ly av argumentet om at vi må produsere mer fornybar energi for å imøtegå klimatrusselen og samtidig, pussig nok, bekjempe verdens fattigdom. Hadde Faarlund orientert seg bredere, ville han fort oppdaget at argumentasjonen ikke bare gjelder satsing på fornybar energi (hvor klimapoenget, i det minste, kunne gitt en viss mening). Nøyaktig de samme argumentene brukes for å forsvare norsk olje- og gassutvinning.

Å forene en fornuftig klimapolitikk med forsvar for norsk olje og gass er åpenbart ikke en oppgave som innbyr til inngående logisk argumentasjon. I stedet har regjeringen lagt en dristig retorisk strategi, som er urovekkende samstemt med oljenæringen. Vi må velge, sier regjeringens oljeapologeter. Mellom kinesisk kull og norsk gass. Mellom naturvern og solidaritet med verdens fattige. Opplagte etiske forhold vendes til etiske dilemmaer.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Vi er mange som ikke er «gudløse», enten vi er sosialdemokrater eller ikke.