Annonse

Annonse

14:57 - 12. desember 2013

Den aldrende dikteren og døden

Dramatikk Henrik Ibsens fire siste stykker er dypt personlige, men hverken private eller selvbiografiske, skriver Toril Moi.

Malt av Munch: Vinteren 1898–1899 malte Edvard Munch et idéportrett av Ibsen på Grand Hotel, antagelig inspirert av deres siste møte der. En ny utforming i stort format ble malt i 1906 eller 1909. Illustrasjon: Edvard Munch: Henrik Ibsen på Grand Café, 1898 © Munch-museet/Munch-Ellingsen Gruppen/BONO 2013

ESSAY

Da han var 63 år gammel, flyttet Henrik Ibsen tilbake til Norge, etter 27 år i utlendighet. Han forlot Christiania i 1864, ung, ambisiøs og fattig. I 1891 kom han hjem igjen, nå som verdensberømt dramatiker. Han skrev de fire siste stykkene sine i Norge. De oppfattes vanligvis som hans vanskeligste. Det er ikke nødvendigvis sant: Selv synes jeg at Rosmersholm (1886) er minst like krevende. Men det er utvilsomt riktig at det skjer påfallende endringer i skuespillene Ibsen skrev etter at han flyttet tilbake til Norge i 1891.

 

Hva skjer med Ibsens skrivemåte etter at han har vendt tilbake til Norge? Han må ha blitt slått av forskjellen på Christiania i 1864 og Kristiania i 1899, forskjellene på livet han levde på 1850- og 1860-tallet, og det han lever nå som berømt forfatter. Det er ikke forbausende at Ibsens skapende fantasi nå begynner å kretse om tiden, alderdommen og døden. Dette er kjernen i den særpregede sene stilen han utvikler på 1890-tallet.

Lese mer?

UKE
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
3 uker gratis
Når verden går av hengslene, blir det enda viktigere å se på hva som ligger bak.
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse