Annonse
23:35 - 11. juli 2013

Alt har sin pris

Jon Elster mangler sosiologisk innsikt – og selvinnsikt, skriver Rune Slagstad.

Annonse

«Du verden så mye skade vår felles venn Jon har gjort med sine logiske teorier.» Jens Arup Seip hadde så vidt satt seg ned ved siden av meg på flyet til Bergen en vårdag i 1992 før det brast ut av ham. Den knapt 87-årige historikeren skulle i det som ble han siste tur vestover gå opp igjen noen gamle stier og streder i denne også for ham så formative by. «Har du lest hva Jon skriver i Logic and Society? Han skjønner seg overhodet ikke på historie.» Det siste var det ikke vanskelig å istemme, men skadeperspektivet var meg mer fremmed. Det minnet vel mye om retorikken i det partiet Seip hadde beskrevet som «stalinistisk», karakterisert ved Haakon Lies utdefinering av de venstreradikale «giftspredere».

I senere år er Jon Elster selv blitt en systematisk rendyrker av skaderetorikken. Sosiologen Pierre Bourdieu står høyt på Elsters liste over de teoretiske skadeforvolderne (Morgenbladet 28. juni), det samme gjør idéhistorikeren Michel Foucault – begge blant Elsters forgjengere ved Collège de France. Elsters karakteristikker varierer mellom «sjarlataner», «obskurantister» og «tåkefyrster». Foucault ga i Diskursens orden, tiltredelsesforelesningen ved Collège de France i 1970, en innsiktsfull analyse av ulike utelukkelsesprosedyrer for å utgrense, ekskludere, avvikende tenkemåter i det akademiske system. Foucaults prosjekt var å identifisere prosesser som bidrar til å omforme intellektuell uenighet til strategisk maktkamp.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Fremmaningen av Sejersteds ånd blir enda vanskeligere å forstå sett i lys av Lindgrens tidligere kritikk.»
«Det er lett å tenke seg eksempler på at en bok tråkker feil i et slikt landskap.»
«Slikt gir anledning til å prøve om også stråmenn kan vende det andre kinnet til.»
«Har vi egentlig råd til å la en stor del av elektoratet seile sin egen sjø?»