23:35 - 11. juli 2013

Alt har sin pris

Jon Elster mangler sosiologisk innsikt – og selvinnsikt, skriver Rune Slagstad.

«Du verden så mye skade vår felles venn Jon har gjort med sine logiske teorier.» Jens Arup Seip hadde så vidt satt seg ned ved siden av meg på flyet til Bergen en vårdag i 1992 før det brast ut av ham. Den knapt 87-årige historikeren skulle i det som ble han siste tur vestover gå opp igjen noen gamle stier og streder i denne også for ham så formative by. «Har du lest hva Jon skriver i Logic and Society? Han skjønner seg overhodet ikke på historie.» Det siste var det ikke vanskelig å istemme, men skadeperspektivet var meg mer fremmed. Det minnet vel mye om retorikken i det partiet Seip hadde beskrevet som «stalinistisk», karakterisert ved Haakon Lies utdefinering av de venstreradikale «giftspredere».

I senere år er Jon Elster selv blitt en systematisk rendyrker av skaderetorikken. Sosiologen Pierre Bourdieu står høyt på Elsters liste over de teoretiske skadeforvolderne (Morgenbladet 28. juni), det samme gjør idéhistorikeren Michel Foucault – begge blant Elsters forgjengere ved Collège de France. Elsters karakteristikker varierer mellom «sjarlataner», «obskurantister» og «tåkefyrster». Foucault ga i Diskursens orden, tiltredelsesforelesningen ved Collège de France i 1970, en innsiktsfull analyse av ulike utelukkelsesprosedyrer for å utgrense, ekskludere, avvikende tenkemåter i det akademiske system. Foucaults prosjekt var å identifisere prosesser som bidrar til å omforme intellektuell uenighet til strategisk maktkamp.

Annonse

«Æresrettsutvalget har dokumentert den grunnleggende mangel på legalitet for opprettelsen av æresretten.»
«Er ikke Schiøtz i stand til å se at hans faglige integritet og tyngde dermed settes i et merkelig lys?»