Annonse
12:00 - 02. august 2012

Ukritiske psykologer

Lider norske psykologer av teorivegring?

Samfunnskritisk potensial: Siri Gullestad bidro med fagkritikk i debatten om de to psykiatrirapportene i terrorrettsaken. Når det gjelder samfunnskritikk er det vanskeligere å finne gode, norske eksempler. Arkivfoto: Siv Dolmen
Annonse

KRONIKK

Kritisk psykologi (på engelsk «Critical Psychology») er en underdisiplin av psykologien som siden 1990-tallet har konsolidert seg i vitenskapelige tidsskrift, konferanser og nettverk i de fleste deler av verden rundt et «dobbelt prosjekt». Det innebærer å bruke psykologien mer aktivt til å bekjempe sosial urettferdighet, forhindre diskriminering av minoriteter og å myndiggjøre mennesker. Og det innbefatter en kritikk av konvensjonell psykologi for ikke å reflektere over skyggen faget kaster gjennom sine «rene» objektive funn og vitenskapelige kategorier. Kritiske psykologer innrømmer således at psykologifaget både kan ha et frigjørende potensial og en undertrykkende slagside.

Trass i at man nå kan finne kritiske psykologimiljøer på de fleste kontinent er denne retningen av psykologi så godt som fraværende i Norge. Som en illustrasjon kan det nevnes at Pål Johan Karlsen i sin innovative introduksjonsbok av året, Psykologi — Inngangsporten (Universitetsforlaget 2012), tar pulsen på samtidspsykologien i Norge via 18 forskjellige underdisipliner av psykologien, fra arbeidspsykologi til utviklingspsykologi. Kritisk psykologi glimrer med sitt fravær. Og Karlsen har trolig vært rettferdig framfor partisk i sin presentasjon av aktuelle norske forskningsmiljøer.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»