Annonse
23:15 - 06. desember 2012

Trussel eller korrektiv?

Anders Ravik Jupskås rapporterer fra forskningsfronten.

Liv og røre: Tilhengere av det høyrepopulistiske Nasjonal Front på valgkampanjefest i Forbach, 22. mai i år. Populistiske partier i opposisjon er litt som den fulle gjesten på en større fest, ifølge en ny studie. Foto: Patrick Hertzog/Scanpix
Annonse

«Det er mange manifestasjoner av populisme som er rettet mot splittelse i nesten alle medlemslandene», uttalte Italias ikke-folkevalgte statsminister «Super-Mario» Monti nylig. Bakgrunnen var et EU-toppmøte med en målsetning om å hindre utviklingen av en anti-europeisk populisme. Monti har naturligvis rett i at EU-skeptikere er på fremmarsj i mange land – og at euroskeptisismen ofte rammes inn som en kamp mellom «folket» på den ene siden og «elitene» og byråkratene i Brussel på den andre siden. Men har han rett i at populismen er en trussel mot demokratiet – kan den like gjerne være et nødvendig korrektiv til elitene?

Mange forskere har fremhevet en potensiell spenning mellom populisme og demokrati – særlig et liberalt demokrati med minoritetsvern og konstitusjonelle begrensinger på maktutøvelsen. Der noen ser et demokrati som ødelegges av populismens manglende forståelse for rasjonalitet, pluralisme og kompromisser, fremhever andre populismens revitalisering av politiske motsetninger og mobilisering av politisk ekskluderte grupper. Faglitteraturen er fylt med bidrag som diskuterer disse problemstillingene med et teoretisk og normativ utgangspunkt. Nå har imidlertid de to produktive forskerne Cas Mudde og Cristobal R. Kaltwasser også forsøkt å behandle problemstillingen gjennom grundige empiriske studier i antologien Populism in Europe and the Americas. Threat or Corrective for Democracy? (Cambridge University Press, 2012).

Det er grunn til å tro at populismen har ulik effekt avhengig om den kommer i posisjon eller forblir i opposisjon. Videre kan vi også anta at det spiller en stor rolle om den populistiske mobilisering finner sted i et konsolidert eller i et mer ustabilt demokrati. Alle tenkelige kombinasjoner av de to forholdene er dekket i boken til Mudde og Kaltwasser, og analysens funn kan oppsummeres i følgende tre punkter:

Annonse

«Hva mener Gunnar Aakvaag med sannhet?»